Kritisk til medienes terrordekning

Onsdag arrangeres Samfunnssikkerhetskonferansen på UiS, hvor det overordnede temaet er «Må vi lære å leve med terror?»

Professor og psykolog ved Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri i Helse Bergen, Arnstein Mykletun, er en av foredragsholdererne, og han stiller seg kritisk til medienes dekning av terrorangrep. Han mener den ikke er proporsjonal, og at den skaper irrasjonell frykt hos befolkningen og negative ringvirkninger i samfunnet.

– Mediene går inn i et ufrivillig partnerskap med terroristene. Terroristene leverer saker som gir seertall og klikk, og mediene leverer sendeflater. Når mediene skriver mer om terror enn trafikkdød er det klart det skaper mer frykt for terror enn trafikkulykker. Mennesker er dårlige på å vurdere objektivt hva som er veldig farlig og hva som er farligst, sier Mykletun til RA.

Likevel forstår Mykletun folks terrorfrykt.

– Det er en irrasjonell frykt, men samtidig er det forståelig. Men vi må huske på at det også er formålet til terroristene, og da må vi, og mediene, bestemme hvor samarbeidsvillige vi ønsker å være med terroristene, sier Mykletun.

Proporsjonal dekning

Han ønsker ikke at mediene skal gå inn for full sensur, men en mer proporsjonal dekning, og bruker terrorangrepet i Berlin i julen som eksempel.

– Like mange ble drept under terrorangrepet i Berlin, som i løpet av seks timer på veiene i Europa, sier han, og legger til at det er nesten 1000 ganger større sjans for å dø før 65 års alder i Europa i et trafikkuhell, enn i et terrorangrep.

– Hadde mediene opptrådt på samme måte ved terror som ved selvmord eller trafikkulykker hadde terroristene hatt en mye tyngre jobb med å skremme oss, sier Mykletun, og legger til at det ikke bare er snakk om irrasjonell, ubehagelig frykt hos enkeltpersoner, men at det påvirker hele samfunnsutviklingen.

– Terrorfrykten danner grunnlag for politiske vedtak. Vi aksepterer stadig høyere grad av overvåking. Én ting er hvordan det påvirker enkeltmenneskers frykt, men det som er mer skremmende er at frykten fører til at vi endrer samfunnet vårt i en retning vi egentlig ikke ønsker. Vi aksepterer mer overvåking og bevæpning fordi vi blir redde. Media er ikke god på å ta selvkritikk, men bør innse at man må bryte det ufrivillige partnerskapet med terroristene, sier han.

Et informert samfunn

Nyhetsredaktør i VG, Gard Steiro, er uenig i Mykletuns utgangspunkt.

– Skal vi la være å skrive om menneskene som ble drept i Nice, Berlin og Istanbul? Hvis mediene begynner å underslå hva som skjer ved denne type terroraksjoner, så vil det skape grobunn for konspirasjonsteorier, myter og for at andre aktører kan gi et uriktig eller skjevt bilde av det som har skjedd, sier Steiro til RA.

Han tror åpenhet og kunnskap er de beste midlene for å motarbeide terror.

– Et informert samfunn er i bedre stand til å håndtere faren for terror, enn et uinformert samfunn. Våre lesere har krav på å bli opplyst om så alvorlige hendelser som terror, sier Steiro.

Samfunnssikkerhetskonferansen arrangeres i år for 14. gang, og er ifølge UiS en arena for debatt og kunnskapsutveksling, i tillegg til å være en viktig møteplass mellom forskere og praksisfeltet.