Sport

Kommentar: Dette vil være et solid lokalt sportsår

Sportsleder Espen Iversen ser fram i 2017 og kommer med sine tanker om hva som vil være bra resultater for de lokale topplagene og største individuelle stjernene.

Følg RA Sporten på Facebook!

Tradisjonelt sett er det Viking som har vært det største sportslokomotivet i vår region – selv om de har blitt utfordret på flere kanter de siste årene. 2016 var preget av turbulens. Spesielt utenfor banen. Den svake økonomien vil også bidra til å legge føringene for 2017.

Internt, i klubbens indre sportslige gemakker, har de slått fast at det viktigste er å holde seg. Jeg synes ikke det er noe dumt mål – selv om det høres veldig defensivt ut for mange.

Det er lett å peke på at mange klubber har lavere budsjett enn Viking, men folk glemmer at de samme klubbene ikke har løpende utgifter på 16–17 millioner kroner på å drifte sitt eget stadion – og at mange av dem har eksterne investorer til å hjelpe med kjøp å lønn. Å sammenligne Viking med et Sogndal, som snart ikke behøver sponsorinntekter for å gå rundt grunnet sin «smarte stadion», blir tullete. Man skal ha i mente at i Viking kommer det flere salg, her er en sylfersk trener og her vil det fortsatt ta litt tid før de løpende utgiftene reduseres av det nye stadion AS-et. Om Viking skulle havne et sted mellom 8. plass og 12. plass på tabellen vil jeg si det er godkjent. Klarer de å få opp to nye egenproduserte gode spillere, samtidig som de øker tilskuerinntektene, så har de gjort en solid sesong i mine øyne.

LES OGSÅ: Slik var Vikingåret fra A-Å

Hos nabo Sandnes Ulf går trener Bengt Sæternes inn i sitt siste kontraktsår i 2017. Mange vil nok nå mene at han bør levere opprykk for å være sikker på å få bli i jobben. Så enkelt blir det nok likevel ikke. Sandnes Ulf har mistet sin suverene toppscorer, to etablerte midtbanespillere. Seiers-maskinen fra siste del av 2016 er borte. Etter to riv på rad er det også flere andre sentrale spillere som nå nok helst ønsker å spille for større klubber. Det er alltid farlig for kollektivet når for mange ser på klubben som en mellomstasjon. At daglig leder Tom Rune Espedal vil ha spillere som virkelig har lyst til å spille for Ulf, i større grad enn navn, tror jeg er smart.

Tar en utskiftningene i stallen i mente mener jeg at en ny mulighet i kvalifisering vil være et godkjent resultat for Ulf.  Samtidig tror jeg Sæternes behøver et opprykk for å overleve. Langt viktigere, i det lange klubbløpet, er det likevel at alle planer for ny arena blir spikret. Om spaden blir satt i jorden i løpet av året er 2017 en suksess uansett.

Hos Oilers er forventningene på et helt annet nivå en hos alle andre i den lokaleidrettsfloraen. I norsk lagidrett står de nå på samme hylle som Larvik og Rosenborg. Kun gull er egentlig godt nok.
Hvor rettferdig det er får være en annen sak. Spesielt med en helt fersk hovedtrener og ganske mange nye spillere. Samtidig har laget i første del av sesongen vært det klart beste laget i Get-ligaen. Jeg vil anse det som et solid mageplask om de nå slipper Lørenskog inn og roter bort seriegullet. Det kan nemlig unngås om rette grep tas og noen knapper trykkes på.

I sluttspillet er det som alltid mer åpent. Oilers er favoritter, men flere lag er kapable til å sikre «byttå». En finaleplass er et minimum i mine øyne. Da er sesongen uansett godkjent om de tar serien.

LES OGSÅ: Disse fikk heder i Stavanger

For Sola Håndball vil 2017 handle utelukkende om å overleve i Grundig-ligaen. Mulighetene bør være til stede, men det bekymrer meg å se hvor avhengig laget er av scoringene til Tonje Nøstvold. Hva skjer om hun blir skadet? Skal de kunne hente hjem Camilla Herrem snart, å få full nytte av henne, tror jeg de må holde seg nå. Ellers må det nok en gang bygges på ny – uten at det er full krise med en så god og bred ungdomsavdeling. Om Sola overlever for andre år på rad får de godkjent i min bok.

I herrehåndballen har Sandnes satt seg selv i en strålende posisjon for å sikre et historisk opprykk. Slik sesongen har utviklet seg vil det selvsagt være en skuffelse om de ikke går opp. Om de samtidig klarer å bygge en organisasjon som tåler eliten vil 2017 ha vært et strålende år.

For konkurrent Viking er det også enkelt. Om de holder seg i 1. divisjon, samtidig som de blir gjeldfrie i løpet av året, så er 2017 godkjent.

Hva med de individuelle utøverne? Det er selvsagt litt mer målbart og enkelt å vurdere våre største stjerner. Alexander Kristoff vant færre ritt i 2016 enn han nok ønsket. I mine øyne vil 2017 være en suksess om han kan komme seg over 15 seirer. Men da bør det inkludere en klassiker eller  aller helst en etappe i Tour de France. Det kan forventes med Tony Martin ved sin side.

Susanne Andersen er blant de aller største sykkeltalentene vi har i Norge og slo for alvor igjennom i året sesong med blant annet fire NM-gull og VM-bronse, og det blir veldig spennende å følge hennes første sesong på Team Hitec. Samtidig skal hun også fullføre skolegangen, med eksamen og russetid, så det viktigste for Andersen i år blir å fortsette utviklingen på vei mot å bli verdens beste kvinnelige syklist. Som er hennes eget mål, så ambisjonene er det ihvertfall ingenting i veien med.

Coop-Østerhus leverte sin beste sesong noensinne på sykkelsetet, i hvert fall målt i antallet UCI-poeng i fjor. Krister Hagen og spesielt August Jensen sto for mange gode prestasjoner og satte det lokale kontinentaltourlaget på kartet ved flere anledninger. Jensen ble etter hvert værende på grunn av økonomiske problemer hos det britiske ONE Pro Cycling-laget han signerte for, og med en Fredrik Strand Galta tilbake fra proffopphold bør det være gode muligheter for å sette nok en ny UCI-rekord

Filip Ingebrigtsen skal på sin side slite med å toppe gjennombruddsåret 2016 resultatmessig. Et EM-gull henger ekstremt høyt. Nøkkelen for hans del i VM-året 2017 blir tidsmessig progresjon og tallet 3.32.43. Ser han 3.31 på 1500 meter mener jeg han kan være godt fornøyd med 2017. For broder Henrik handler det om å fungere uten smerter i det nye året. Det er det viktigste av alt. Da kommer prestasjonene fort av seg selv. 1500 meterspersen på 3.31.46 vil nok være et naturlig mål å sikte mot, men jeg tror tanker om å bryte 3.30 bør legges bort nå. Skulle han gjøre det i 2017 vil det være et sensasjonelt comeback og et solid steg mot det lange målet om å bli historiens raskeste hvite mann på distansen. Å mene noe om mål for lillebror Jacob er avstår jeg kort og godt fra. Han vokser fortsatt og utviklingen vil gå i rykk og napp. Dessuten har han fått en lei vane med å smadre alle forventninger.

Sarah Louise Rung  og Are Strandli vil i 2017 uansett ikke kunne toppe året som gikk. I svømming og roing er OL-årene helt spesielle. Også for Rung vil progresjon tidsmessig være viktig. Persene har, naturlig nok, stått litt mer stille de siste årene. Alt avhenger av motivasjon og sult. For Strandli blir kanskje det viktigste å finne ut om det er tungvekt eller lettvekt framtiden ligger i.

Godt sportsår!

Mer fra Dagsavisen