Kommentar: Det er nå Gulbrandsen defineres

Å lede et lag flytende på en medgangsbølge er enkelt. Motgang er noe annet. Det er nå Pål Gulbrandsen må vise hva han er laget av.

Den nye Oilers-treneren fikk en vanvittig start i jobben. Dobbeltmesterne så ut som Usain Bolt – på boler – ut ifra startblokkene i Get-ligaen. Laget framsto langt mer underholdende enn de fleste av Petter Thoresens mesterlag – med et hederlig unntak av årgangen med Ryan MacMurchy. Dette skjedde på tross av skepsis, forventningspress – og på vei ut av forgjengerens blytunge skygge.

LES OGSÅ: CDA: – Ikke uberørt av dette

Foruten endringene i spillestil tok Oilers grep for å bedre fysikken ved å hente inn Eirik Haukali – landets største kapasitet på hockeyspesifikk fysisk trening. Omtrent samtlige nykommere viste også igjen på direkten. Alt klaffet. Publikum jublet. Klakørene sto i kø.

Derfor skal jeg også vokte meg for å være ukritisk kritisk nå. Det er ikke lenge siden vi trillet terningkast seks på Gulbrandsens trenervirke her i avisen. Det fortjente han for innsatsen det første halve året i jobben.

I den samme saken skrev jeg også at det er nå den virkelige utfordringen kommer. Det er nå vi får svaret på om Gulbrandsen kan håndtere motgang. Om han trykker på de rette knappene, tar de rette beslutningene og evner å motivere – eller skremme spillerne – til å finne den nødvendige selvtilliten. Dette er kjennemerket til de beste trenerne. Det er også nå vi vil få svaret på om han klarer å levere titler – noe han må med forutseningene han har.

Oilers ledet serien med et hav av poeng. De har en organisasjon og økonomi i ryggen de andre lagene bare kan drømme om. Da må man faktisk kunne forvente titler. Gulbrandsen kan snakke så mye han bare vil om at alle de andre lagene er gode – og at han er sterkt uenig med alle som hevder at Get-ligaen framstår svakere enn normalt i år.

LES OGSÅ: Slik var Lillehammer-Oilers

Det vil være et slagsmål mot vindmøller.

Realiteten er at alle vil anse det som et solid mageplask om Oilers roter bort seriegullet. Framover vil han også, i langt større grad, oppleve at folk vil dra Thoresen-sammenligningen. En klassisk mekanisme i motgang.

Jeg hører det allerede. Både i DNB Arena og i sosiale medier. Folk slår fast at «Petter hadde tatt timeout for lenge siden», «han hadde satt noen tribunen» – og «han hadde delt ut en hårføner etter den perioden».

Dette misunner jeg ikke Gulbrandsen. Han fortjener det heller ikke. Men det er realiteten. Den var han klar over da han takket ja. Det er nå han må vise hva han er laget av. Det er nå han defineres som trener.

Jeg håper han har svarene.