Annonse
Slik kan det gå i Vågen i Stavanger dersom snittemperaturen stiger med fire grader. ILLUSTRASJON: Climate Central/Google Earth

Klimaforskernes skrekkscenario

Stavanger kommune arbeider med tiltak for å møte stigende havnivå.

Annonse
Rogalandsavis

I verst tenkelige scenarioer med temperaturøkning på 4 grader vil store deler av for eksempel Vågen, Holmen og Buøy stå under vann. Bergen kan vinke farvel til historiske bygninger i Bryggen, og vannet stå oppover veggene i Operaen i Oslo.

Stavanger kommune krever at nye bygninger ved sjøen lages for å tåle høyere havnivå, bølger og springflo på til sammen nærmere tre meter.

– Alle nye prosjekter med gulvflate under kote 3 (tre meter over dagens havnivå) må ha egen risiko- og sårbarhetsanalyse utført av faglig kompetent person. Dette er forebygging for verste tenkelige situasjon. Utbyggerne må bokstavelig talt ta høyde for økt havnivå, sier Hugo Kind, beredskapsrådgiver i Stavanger kommune, til RA.

Parkeringsanlegg som tåler vanninntrenging er eksempel på et slikt tiltak.

Vått torg

Planleggingen har endret seg radikalt i byen bare på få år.

– Vågen er det største problemet vårt, og vi hadde ikke kunnet anlegge Tusenårsstedet – Det nye Torget – der det ligger basert på det vi vet i dag, sier Kind.

Arbeidet med ny sentrumsplan er i full gang.

– Det pågår simuleringer og beregning om effekt av økende havnivå, springflo og høye bølger som legges inn i planen. Vi må tilpasse oss klimaendringer, og uansett forebygge, sier Kind.

Sluser og bølgebrytere

Problemene i Vågen, der både havnivå, springflo og bølgehøyde virker inn, kan løses på ulike måter.

– Det kan legges bølgebrytere lenger ute, og det kan bygges sluser og sikringer, sier Kind.

Stavanger kommune arbeider aktivt med forebygging allerede.

– Allerede nå varsler vi restaurantene på Skagenkaien om springflo og ekstremvær. Framover må kanskje Natur- og Idrettservice øke beredskapen ytterligere ved ekstremvær, sier Kind.

Bygger kaier høyere

Sentrumsplanen vil ta for seg en mulig utvidelse av kaiområdene ved Holmen.

– Det enkleste er å sikre i nye utbyggingsområder. Ved Holmen kan det bli utvidet med nye kaistrukturer som bygges for høyere havnivå, og da vil områdene innenfor bli skjermet. Men selv om det skjer, vil bygninger måtte kunne tåle den store økningen i grunnvannspresset som økt havnivå vil medføre, sier Kind.

Kommuneplanen vil inneholde tiltak mot flom etter ekstremvær.

– Intens korttidsnedbør vil være en utfordring, og det hjelper ikke bare med større rør vi må også forsinke flomvannet blant annet med grønne tak, for å holde vannet tilbake så lenge som mulig, sier Kind.

Vannrammeplaner, flomgater, beplantning, og harde flater kontra områder vannet synker ned er tema kommuneplaner også må ta hensyn til.

Vannrammeplan

Nye reguleringer må ha en vannrammeplan, hvordan overvann skal håndteres, der det ikke er tillatt å tilføre nytt overvann i det avløpsnettet som allerede eksisterer.

– Det er viktig at kommunen i tillegg til å fastsette regler og retningslinjer også bidrar med å veilede utbyggere og andre med tanke på klimaendringene, sier Hugo Kind.

Tror på 40 cm stigning

Professor Willy Fjeldskaar anslår 40 centimeter økning av havnivå i Vågen om 100 år.

Havnivåberegninger er bokstavelig talt ikke eksakt vitenskap, og det er faglig uenighet om årsaker og virkninger.

Professor Willy Fjeldskaar på Universitetet i Stavanger har doktorgrad på havnivåendringer de siste 15.000 år. Han har ikke tro på skrekkscenarioer om tre meter havnivåstigning om 50–100 år for Norges del.

– Havnivåberegninger er veldig kompliserte. Til nå er det observert en ganske jevn økning av havnivå de siste 200 år på 1,7 mm årlig. Vi tror havnivåstigningen utelukkende skyldes termisk ekspansjon, altså utvidelse av volumet på havvannet, sier Fjeldskaar til RA.

Han stiller spørsmål ved om issmeltingen er dramatisk.

– Hvis det er betydelig avsmelting, burde det være endring i gravitasjon i havområdene. Satellittobservasjoner viser at dette ikke er tilfelle. Beregninger viser også at det ikke er innsynkning av havbunnen, dette er hovedargumentet for at dagens havnivåstigning skyldes termisk ekspansjon, sier Fjeldskaar.

Han peker på at havnivået stiger i Arktis og Antarktis.

– Det er observert sterk havnivåstigning i nordområdene og ved Sydpolen. Hvis det var issmelting i disse områdene, ville det paradoksalt nok bli observert det motsatte, senkning av havnivået i området ved polene. Bortfallet av ismasse fører til mindre tiltrekningskraft på vannet, sier Fjeldskaar.

– Issmelting vil påvirke gravitasjonen, slik at havnivå rundt Grønland, og også Norge, faktisk vil synke. Hvis all grønlandsisen skulle smelte, vil havnivået stige 6–7 meter verden over, men det vil få langt større konsekvenser lenger unna polene, sier Fjeldskaar.

Hans analyser konkluderer med en moderat stigning i Norge.

– Hvis vi legger til grunn at det bare er termisk ekspansjon som gir havnivåøkning, vi kanskje havnivåøkningen i Stavanger være 40 centimeter de neste 100 år, men hvis det viser seg at vi får en større avsmelting av Sydpolen, vil det bli en større økning av havnivået, men lite tyder på det, sier professoren.

Han peker også på at Bjerknes-senteret for klimaforskning i Bergen foreløpig har kommet fram til et økning på havnivået på rundt 75 centimeter i løpet av 100 år.

Annonse