Nyheter

Klar til oppstart av Rogfast

Siden 2010 har Tor Geir Espedal jobbet med Rogfast. Prosjektlederen i Statens vegvesen ser syv år senere at den 2,7 mil lange tunnelen stadig nærmer seg byggestart.

– Det er klart vi er glade for at Rogfast nå er enda et skritt nærmere oppstart. Vi har for så vidt vært klare vi, men så har det ofte dukket opp noe. I tillegg skal det jo gjennom på Stortinget til slutt, sier Espedal til RA.

Det skjer trolig før politikerne tar sommerferie. Onsdag ble det gigantiske prosjektet lagt inn i Nasjonal transportplan for perioden 2018–2029.

– Rogfast kommer, men det er ennå noen momenter som skal på plass. Det dreier seg blant annet om det som har med søl av plastfiber i forbindelse med arbeid.

– Vi jobber med disse tingene og håper å komme opp med en god løsning.

Tre steder

RA møter prosjektlederen på Harestad. Om noen år vil ikke stedet være å kjenne igjen. Et gigantisk kryss, brannstasjon og selvsagt hovedløpet inn i de to nye tunnelene kommer her. I tillegg har akkurat Statens vegvesen inngått avtale om leie av jord for å sette opp en stor brakkerigg.

– På det meste vil det trolig arbeide mellom 500 og 600 personer med Rogfast, men på forskjellige steder. Det skal jobbes fra Randaberg, Kvitsøy og fra Bokn, sier han.

Rogfast inneholder nemlig også en tunnel til Kvitsøy.

Starter i Mekjarvik

Når det aller første anbudet går ut, avhenger av når Stortinget endelig vedtar verdens lengste undersjøiske tunnel på 2,7 mil, i to tunneler. Skjer det før sommerferien, kan det første anbudet på en 700 meter lang tunnel i Mekjarvik være ute kort tid etter.

– Mekjarvik kommer på denne siden av fjorden til å være stedet det skjer mest de første årene. Det skal etter hvert tas ut enorme mengder med masse når arbeidet starter. Deler av det som skal sprenges ut under fjorden, brukes til utfylling i sjøen, mens annet skal være gjenbruk til senere i forbindelse med vei og asfalt.

– Under Boknafjorden er det en del ubrukelig masse, men det finnes også noe som heter gabbro. Dette er en bergart som vi kan bruke til asfalt. Vi kommer til å samle opp for å bruke gabbro i slutten av prosjektet, forteller Espedal.

25 år siden Rennfast

På Harestad er også nedløpet til Byfjordtunnelen, en del av Rennfast. Også der var Espedal prosjektleder. Da det ble åpnet i 1992, hadde det en prislapp på 770 millioner kroner.

–  Rennfast på den tiden var jo også et meget stort prosjekt. Siden den gang har det skjedd mye. Det er nye krav til alt. Vi skal vi bygge Rogfast for framtiden og enda lenger enn det. Kravene til sikkerhet er meget store, men vi skal også se enda lenger fram – for å ikke ha enorme oppgraderinger som de for eksempel har hatt mye av i Rennfast de siste årene.

Mer fra Dagsavisen