av Rolf Norås, kultursjef, Stavanger kommune
Da jeg ble kontaktet av Sølvberget og spurt om å åpne utstillingen, ble jeg oppriktig glad. Det ble jeg av flere grunner. Dette ville være min aller siste offisielle tale som kultursjef i Stavanger. Men enda viktigere, det at dette skulle være en jubileumsutstilling med Kjell Pahr-Iversen, gjorde meg samtidig både stolt, inspirert, ærbødig og ydmyk.
Kjell Pahr-Iversen er en av Stavangers mest framtredende og markante kunstnere. Hans særegne bildeuttrykk har gitt ham en sentral posisjon innen norsk samtidskunst. Han er bildet på en kraftfull kunstner, med en konsekvent kunstnerisk integritet. En insisterende stemme med en tydelig vilje til å dyrke kunstneriske uttrykk.
2017 markerer et dobbelt jubileum for Kjell Pahr-Iversen. Senere i år fyller han 80 år. Samme året markerer også hans 60-årige virke som kunstner.
Det er gjennom året lagt opp til en lang rekke markeringer av disse jubileene, og vi i Stavanger kommune er glade for å kunne ta del i denne markeringen av en kunstner som har betydd så mye for byen han er født i – og som han fortsatt bor og arbeider i.
Den amerikanske musikeren, sangeren, komponisten og skuespilleren Tom Waits sa en gang følgende da han skulle forklare barna sine hvorfor han ikke hadde en helt vanlig jobb:
Ute i skogen sto det to trær. Det ene var rett og fint, men det andre var litt bøyd og ujevnt og rart. Hver dag sa det rette og fine treet til det andre: «Se på meg. Se hvor fin og rett jeg er. Og se hvor merkelig og bøyd som du er». Og sånn sto de to trærne i mange år.
En dag kom tømmerhoggerne ut i skogen. De så på de to trærne, før sjefen sa: «Hogg ned det rette og fine, og la det andre stå». Og det fine treet ble til planker, tannpirkere og papir, mens det andre fikk stå i fred og vokse seg større og sterkere for hver dag.
Hva har Tom Waits sine to trær med Kjell Pahr-Iversens bilder å gjøre? Hos Tom Waits var det det krumme treet som vokste seg sterkere, vakrere og rettere.
Hos Kjell Pahr-Iversen er det krumme en viktig dimensjon. «Det krumme skal bli rett» var tittelen på en av Pahr-Iversens serier på 1980-tallet, og det er også tittelen på Trond Borgens bok om Kjell Pahr-Iversen, som vil bli lansert under et symposium om kunstneren på Universitet i Stavanger i november i år.
I et intervju på NRK nylig forklarte Trond Borgen boktittelen med at Kjell Pahr-Iversen er en modernist som retter ut de bøyde linjene som er i figurativ kunst. At uttrykket stammer fra Bibelen, og visjonen om at det triste og traurige på jorden skal forvandles til noe bedre. For, som Borgen sa, Pahr-Iversen har jo alltid malt at livet er grunnleggende godt. I informasjonsskrivet om den kommende boken, legger Borgen til enda en dimensjon. Der skriver Borgen at «Det krumme skal ikke bare bli rett, det skal også folde seg ut i full bredde og dybde, i en tekst som skal ha et tett samspill med bokens illustrasjoner».
«Han drypper sin pensel i sol», skrev Alfred Hauge da han intervjuet en ukjent og ung Kjell Pahr-Iversen før kunstnerens første separatutstilling i hjembyen i 1966. I dag, mer enn 50 år senere, er dette fortsatt en god beskrivelse av Kjell Pahr-Iversens kunst. Han sprer mye lys, entusiasme og engasjement.
For Kjell Pahr-Iversen er en ualminnelig aktiv kunstner med en imponerende stor produksjon og et omfattende utstillingsprogram, både her til lands, men også i viktige europeiske og amerikanske kunstbyer. Han holder fortsatt et intenst arbeidstempo med mange timer hver dag i atelieret sitt. Jeg kjenner få så vitale og kreative mennesker som Kjell, i alle fall som er eldre enn 5 år gamle.
Det sterke sollyset som han makter å føre inn i sine bilder, gir en enestående sakral dimensjon og opplevelse. Selv har Kjell Pahr-Iversen sagt følgende om sine bilder: «Som kunstner er jeg nødt til å våge meg inn i det ukjente, dit de hvite flekkene på kartet finnes. Jeg vil male det grenseløse. Poenget er at maleren går på jakt etter noe som er større enn ham selv».
I sine kraftige uttrykk forener Kjell Pahr-Iversen en lidenskap, besatt av en åpenbar subjektiv glød, og en smilende og fredfull ro. Om dette har han sagt: «Det koster å skape kunst. Det er bare ved den ytterste anstrengelse at et kunstverk stables på beinene. Det er bare gjennom en total hengivelse at man bygger noe av ånd».
En som nok uttrykker sin fascinasjon til Kjell Pahr-Iversen vakrere og mer poetisk enn andre, er Helge Torvund. I «Et dikt til Kjell Pahr-Iversen», skriver Torvund
Nå reiser støvet / si ryggrad / frå desemberfortauet
Ei søyle av lys kjem gjennom nattas opne sjakt
ein ikon av smerte står oppreist i ro
utlysande det innlysande
Nå går eg / me skrå skritt inn den åpne sjakta
Lyset ved enden av dette biletet / er hjarta til noko nytt
Eg går med låge skritt / inn i dette nye
Penselstroka / slår langs hælane
Over terskelen / gjennom den mørke portalen
og gjennom rom etter rom / farge etter farge
til stillheten opnar munnen
og augene kan høyra
Vi har all grunn til å gratulere Kjell Pahr-Iversen med årets markeringer, og ikke minst uttrykke en stor takk for alt han har gitt oss. For at han har beriket våre liv med sin kunst, sin klokskap og sitt engasjement.