Nyheter

Kan ha valgfasiten allerede

Historisk sett er meningsmålinger utført et halvår før valget gjennomsnittlig en god indikasjon på valget.

Lørdag er det nøyaktig et halvt år til 11. september, stortingsvalg-dagen.

Torsdag denne uken la både TV 2 (Kantar TNS) og NRK (Norstat) ut sine meningsmålinger. Begge målingene viser at Erna Solberg-regjeringen ville mistet makten dersom det var stortingsvalg i dag.

TV 2-målingen:
Ap: 32,2 %
Frp: 13,2 %
Høyre: 23,7 %
KrF: 5,4 %
Sp: 11,1 %
SV: 4,7 %
Venstre: 3,7 %
Rødt: 2,5 %
MDG: 2,1 %
Andre: 1,4 %

NRK-målingen:
Frp: 14,4 %
Høyre: 22,4 %
Venstre: 3,9 %
KrF: 4,6 %
MDG: 2,1 %
Sp: 10,9 %
Ap: 32,8 %
SV: 4,4 %
Rødt: 2 %

Førsteamanuensis ved UiS, Svein Erik Tuastad, mener meningsmålingene gir en god indikator på hvem som går fram og hvem som har tilbakegang ved det kommende valget.

– God pekepinn

– Når vi ser på gjennomsnittet av alle målingene før de to siste stortingsvalgene i 2013 og 2009, ga oppslutningen et halvt år før valgene en ganske god pekepinn, sier statsviteren til RA.

Tuastad sier det både gjelder i Norge og i Sverige.

– Gjennomsnittet av målingene i 2009 og 2013 ga en svært sikker indikasjon på de små partiene. Feilmarginen var mellom 1–2 prosent. For de større partiene kan svingningene være 4–5 prosent, forklarer Tuastad.

– X-faktoren er om det plutselig skjer noe ekstraordinært, som en flyktningkrise eller en maktkamp i et av partiene. Men vanligvis vil ikke det skje de siste månedene før et stortingsvalg, mener Tuastad.

Statsviteren mener det blir en thriller om hvem som danner regjering.

– Det er en klar fare for at både SV og Venstre havner under sperregrensen på fire prosent. Samtidig skal det bare et fåtall stemmer for at de klarer seg, sier han.

– Roser Sp-lederen

Sp går framover på målingene, og ligger nå på 11,1 prosent på TV 2s måling, og 10,9 prosent på NRKs måling. Tuastad roser partileder Trygve Slagsvold Vedum.

– Sp har vakt liv i en klassisk konfliktlinje. Samfunnsforsker Stein Rokkan viste på 60-tallet hvordan et knippe særlige skillelinjer delte inn velgerne systematisk i ulike grupper. Henry Valen videreførte modellen som særlig forklarte oppslutningen om Ap og mellompartiene på grunn av at man stemte ut fra hvilken klasse man tilhørte og hvor man bodde. På 70-tallet fikk klasse mindre å si. Det vi ser nå er hvordan en av Rokkans klassiske konfliktlinjer, mellom sentrum og periferi, blir vakt til live igjen. Det samme skjedde under EU-kampen på 90-tallet, forklarer Tuastad.

– Kunststykket til Vedum er at han ikke bare har koblet sammen sentrale strøk i Oslo mot utkantene, men han har også brakt inn motstanden mot den statlige overstyringen som mange føler på, sier Tuastad.

Avstander

Statsviteren gir følgende eksempel:

– Mange hardtarbeidende lærere og sykepleiere eller folk utenfor storbyene føler at de som sitter bak skrivebordet sitt og styrer dem er langt unna. På den måten får Slagsvold Vedum mange småsaker til å gå inn i en stor, gjenkjennelig konflikt. Dette vinner han velgere på, sier Tuastad.

Mer fra Dagsavisen