Annonse
I april i år meldte jeg fra til fylkesmannen om at bemanningen, spesielt på natt, på et av de kommunale sykehjemmene var kritikkverdig. Dette etter at jeg gjentatte ganger hadde dokumentert i både pasientjournaler og internt avvikssystem. FOTO: Frank May/NTB scanpix

Jeg kommer til å varsle igjen

DEBATT: Jeg er sykepleier. Det har jeg vært i over 14 år. Med tittelen kommer et ansvar.

Annonse
Rogalandsavis

Av: Linda S. Krüger

Det handler om å gi det aller beste jeg kan, være til stede når jeg er på jobb, aldri unnlate å bistå pasientene. Og det handler om å si fra når jeg ser urett. Når jeg er vitne til potensielt helseskadelig drift, både for pasientene men også for mine kolleger og meg selv, skal jeg si fra. Dette sier også loven at jeg skal. 

Så det gjorde jeg. I april i år meldte jeg fra til Fylkesmannen om at bemanningen, spesielt på natt, på et av de kommunale sykehjemmene var kritikkverdig. Dette etter at jeg gjentatte ganger hadde dokumentert i både pasientjournaler og internt avvikssystem. Fylkeslegen valgte rett før fellesferien å lukke hele saken. Stavanger kommune ble hørt på sin forklaring at bemanningen absolutt ikke var kritikkverdig. Jeg som klagende sykepleier ble ikke hørt. Pårørende som gått offentlig ut og styrket min versjon av saken ble heller ikke hørt. 

Hele saken ble etter hvert en sak som handlet om meg som ansatt. Jeg har vært innkalt til en god del møter, jeg har fått en god del mailer og jeg har nå også fått tilgang til en rapport som levekårssjefen har bedt egen HR-avdeling om å utarbeide. Rapporten handler om hvorvidt jeg har blitt utsatt for gjengjeldelse eller ei. Rapporten konkluderer gjennomgående med at Stavanger kommune har opptrådt uklanderlig og ryddig, mens jeg selv må påregne psykiske belastninger ved å aktivt oppsøke oppmerksomhet, slik jeg har gjort. Derved er snart punktum i saken satt. 

Jeg har bedt Helsetilsynet om å se på selve behandlingen av klagen min til Fylkesmannen i Rogaland. Da jeg for litt over en uke siden fikk brev fra Helsetilsynet der de forteller at saken er sendt tilbake til Fylkesmannen for at de skal behandle/se på saken og om den er mangelfull, så innser jeg at saken er tapt. Fordi nå har Fylkeslegen i Rogaland sett på saken. Eller, de har konkludert med at saken ikke trenger å ses på, på ny. Derfor forholder de seg til en sak som er lukket. Så ja, nå er snart punktum satt. 

Jeg gjorde det jeg etter loven må gjøre som sykepleier. Jeg sa fra når jeg så at driften etter min mening ikke var forsvarlig. 

Stavanger kommune mener jeg har feil. Fylkeslegen mener jeg har feil. Jeg vet med meg selv at jeg har rett, jeg vet det fordi det er jeg som så hvordan det så ut. Jeg vet det fordi enormt mange kolleger rundt om i landet støtter meg og viser til lignende forhold hos seg. Jeg vet det fordi pårørende støtter meg. Og jeg vet det fordi jeg er tro mot faget mitt og ikke mot økonomien, eller andre vikarierende hensyn.

For uansett hva noen vil få meg til å tro så handler dette om økonomiske rammer og at folk i posisjoner er for feige til å innrømme at det ikke lenger er holdbart. 

Jeg lurer på hvem som tar ansvaret den dagen en pasient dør fordi ikke-kvalifisert personell hadde ansvaret og ikke så signalene på et infarkt, lungeødem eller sepsis. 

Til sist: Jeg har vært medlem i norsk sykepleierforbund store deler av tiden siden år 2000. Jeg sitter nå og teller på knappene om det er vits å fortsette. Støtten fra NSF som forbund har vært manglende. Jeg har stått svært alene som sykepleier og menneske og har ikke følt at jeg har HTV eller fylkeskontor i ryggen på dette. Juridisk bistand, ja. Relasjonell og psykososial? Nei. 

Det hadde vært en enkel sak for NSF å stå sammen med meg, skulder mot skulder og med rett rygg og hevet hode i debatten om fagdekning og i tillegg styrke meg som varsler. Det har vært, og er, bemerkelsesverdig stille fra NSF og det er skuffende. 

Jeg håper NSF etter hvert gjør seg visjonen sin verdig. Tydelig, modig og stolt passer ikke helt sammen med det NSF jeg ser i dag. 

Denne saken startet da jeg spurte meg selv: «Ville jeg ment dette vært godt nok for mormor?». Da svaret ble nei, måtte jeg si fra. Det lover jeg at jeg kommer til å gjøre igjen hvis nødvendig. Det er skuffende at kommunal og politisk ledelse ikke er sitt ansvar bevisst.

Tidligere saker:

Legger sak om Vålandstunet død

Helsetilsynet vil ikke granske sykehjem

Tar saken til Helsetilsynet

– Forsvarlig ved Vålandstunet sykehjem

Kommunen fastholder at driften er forsvarlig

Venter på oppfølging fra fylkeslegen

Varslet onsdag, fikk «refs» fredag

Vil ha svar om eldreomsorg i Stavanger

Frykter taushetskrav tolkes som munnkurv

Ap krever svar om Krüger-varsling

Varsleren Krüger med appell foran Stortinget

Bekymring om Våland-sykehjem til politikerne

Ba om tilsyn – ble nektet å bytte vakt

Annonse