Inviterer menn til poledancing

Heidi Rimereit har danset poledance i fire år, og i januar startet hun Stavanger Poledance i Støperigata sammen med Ann-Mari Lilleløkken.

På søndag skal de ha sin andre introduksjonstime hvor kun menn er invitert. 

– Vi vil prøve å få menn interessert i poledance. Vi har hatt én introduksjonstime for menn tidligere, og det virket som de likte det. Klassen var full og vi endte opp med fire nye medlemmer, sier Rimereit til RA.

Hun forteller at det er mye stigma knyttet til poledancing, men at de som prøver, ofte blir positivt overrasket.

– Målet vårt er å skape et godt miljø, fremme sporten og få vekk det negative synet på poledancing, sier Rimereit.

– Poledance er egentlig bare en kombinasjon av turn og dans. Selve stangen er kun et verktøy som skal hjelpe deg å bevege kroppen, legger hun til.

Bitt av basillen

For tre måneder siden ble Torbjørn Ankerheim med på en poledance-time «bare for løye».

– Det var en venninne som foreslo det, og jeg tenkte «hvorfor ikke?». Jeg syntes det var gøy, og etter en time var jeg solgt! Nå trener jeg pole to-tre ganger i uken, sier Ankerheim.

Han har aldri fått negative kommentarer, men han sier det blir en del tulling om det på fotballtreningene.

– På trening er det bare godhjerta tull. Men det er en del som blir overraska og lurer på hvorfor jeg driver med dette. Det har skjedd at folk ikke tror meg, og at jeg må vise dem bilder for å bevise det, legger han til. 

Poledance-treningen er både hard og vanskelig, og ifølge Ankerheim må du tåle litt smerte.

– Du får en del blåmerker og vondt i beina, men det skal visstnok bli bedre etter hvert, sier han.

– Nå øver jeg meg på spagaten, men jeg har fortsatt et lite stykke igjen, sier han og ler.

Ankerheim innrømmer å ha blitt bitt av basillen, og håper han får selskap av flere menn på treningene framover.

– Det er veldig gøy og litt annerledes. Blir du bitt, så blir du bitt, sier han.