Av Arnt-Heikki Steinbakk, Jacob Bjelland Eriksen og Linda Krüger, bystyremedlemer Stavanger Ap
I dag har Stavanger kommune rundt 25 hjemmehjelpere til omkring 800 hjemmeboende tjenestemottakere. Behovet for hjemmehjelp har de siste årene gått kraftig ned, noen av brukerne har valgt andre tilbydere, men grunnen til at behovet er så mye lavere nå enn for noen år siden, da dobbelt så mange brukte hjemmehjelp, er sammensatt.
En grunn kan definitivt være at kommunen har blitt mye flinkere til å tenke hverdagsmestring, og at hjelperne, om det er miljøarbeidere, sykepleiere eller hjemmehjelpere, ikke skal gjøre mer enn det pasient eller bruker trenger.
Utfordringen slik den står i dag er imidlertid ikke om det er klokt å omorganisere tjenesten, men hvordan det skal gjøres på best mulig måte. Levekårsstyret skal tirsdag ta stilling til om hjemmehjelperne skal splittes opp og legges til de fire ulike hjemmesykepleiersonene, eller beholdes samlet og legges under en hjemmesykepleiesone.
Det vil helt klart ha en organisatorisk fordel å samle hjemmehjelpere og hjemmesykepleien i samme virksomhetsområde, og en fin måte å koble ulike hjemmehjelpere til de fire sonene.
Det vil på den andre siden også være en god arbeidsgiverpolitikk å ikke splitte opp et miljø med 25 hjemmehjelpere, men å la dem være sammen, i en hjemmesykepleiesone. Her får de både beholde miljøet sitt, samtidig som de sammen med hjemmesykepleien kan utvikle tjenesten videre og for eksempel ha faste ressurspersoner ute i de tre andre sonene ukentlig.
Det er også enkelt å se at sykepleiere og hjemmehjelpere kan få til gode flyt i arbeidsprosessene ved å være under samme tak til hverdags, og at man ved å legge dette til den minste sonen i kommunen gir begge fagmiljøer rom og mulighet til å utvikle tjenesten på en god måte for å kunne gi alle brukere og pasienter best mulig tjenester.
Arbeiderpartiet vil derfor ikke stemme for rådmannens forslag om å splitte opp hjemmehjelpstjenesten, men heller beholde den samlet i en sone. Vi er helt sikre på at dette ikke vil gå ut over pasienter eller brukere, og at det vil være en fordel for ansatte å ivaretas best mulig ved å unngå en splitting av et lite fagmiljø.