Nyheter

– Ikke reis deg nå, Wirak

Det hadde blitt eiendomsskatt i Sandnes 1. januar 2017 dersom ordfører Stanley Wirak og resten av Ap hadde reist seg da KrF, Venstre og MDG foreslo innføringen for å minke de store kuttene Sandnes må igjennom i år.

Sandnes kommune må spare 122 millioner kroner i 2016. Sparebehovet øker til 185 millioner i 2019.

LES OGSÅ: Wirak tar jernbanegrep

Det kuttes i hele organisasjonen Sandnes kommune. Rådmann Bodil Sivertsen mener tjenestetilbudet svekkes.

Under det siste bystyret før sommerferien i går, foreslo KrF, Venstre og MDG å innføre eiendomsskatt fra 1. januar 2017. Forslaget fikk åtte stemmer og falt, men hadde ordfører Stanley Wirak (Ap) og resten av partiet hans reist seg og stemt for forslaget, hadde det vært innført eiendomsskatt i Sandnes fra første i første neste år.

– Vi hadde et håp om at Ap skulle stemme for forslaget vårt, men jeg ble ikke overrasket over at de ikke gjorde det, sier Oddny Helen Turøy (KrF) til RA.

Eiendomsskatt ville gitt kommunen 80 millioner kroner første året.

Heidig Bjerga (SV) fremmet et forslag om å be rådmannen legge fram en sak om potensialet som ligger i innføring av eiendomsskatt. Bjerga påpekte også muligheten med å innføre bunnfradrag for å skjemre de mest sårbare. Forslaget fikk ti stemmer, SV, KrF, Venstre, MDG og uavhengige Pål Østvold. Forslaget falt.

Wirak ble aldri fristet

Ordfører Wirak og Ap har vært åpne for eiendomsskatt tidligere, men da de inngikk samarbeid med Frp, ble det uaktuelt.

LES OGSÅ: Gauk nummer 75.000 – født på 17. mai

Overfor RA sier Wirak at han ikke ble fristet til å reise seg og danne flertall for innføring av eiendomsskatt.

– Jeg ble ikke fristet i det hele tatt, sier Wirak og viser til avtalen med Frp.

– Vi har inngått en avtale og forholder oss til den. Vi har gått til valg på at vi ikke er for eiendomsskatt denne perioden. Folk skal kunne stole på oss, fortsetter Wirak.

– Hadde vi reist oss og stemt for forslaget, hadde det betydd slutten på koalisjonen vi har dannet. Frp ville dannet flertall med Høyre og kanskje KrF. Og det ville muligens ha ført til økt konkurranseutsetting, noe vi i Ap ikke ønsker, legger Wirak til.

Ordføreren vil altså ikke være med på eiendomsskatt denne perioden. Men det kan snu i framtiden.

– Eiendomsskatt må vi ta stilling til på ny ved neste kommunevalg. Velgerne våre skal få beskjed om hva vi står for da, sier Wirak.

– Med glede

Mange tok ordet i debatten i bystyresalen.

LES OGSÅ: Nord-Jæren kommune kan legges død

– Jeg skulle ønske jeg fikk lov til å betale eiendomsskatt. Flertallspartiene forventer at kommunens ansatte skal springe fortere og at innbyggerne skal få et dårligere tjenestetilbud, men de vil ikke at byens innbyggere skal være med på en dugnad og betale eiendomsskatt, sier Turøy.

Frp raste mot forslaget.

– Det siste kommunen skal gjøre i denne krevende tiden er å sende en ekstra regning til innbyggerne, sier Kristoffer Birkedal.

LES OGSÅ: Forhåndsstemmene: 85 prosent nei i Sandnes

– Eiendomsskatt er ingen sosial skatt. Den rammer alltid de som har minst fra før av. Jeg kjenner folk som gruer seg for å se i postkassen i frykt for å finne enda en ny regning å måtte betale, sier varaordfører Pål Morten Borgli (Frp).

Kan måtte kutte 100 millioner til

Rådmann Bodil Sivertsen frykter at Sandnes må kutte 100 millioner kroner – på toppen av 185 millioner.

Før omstilling- og effektiviseringsdebatten i går, gikk Sandnes-rådmann Bodil Sivertsen på talerstolen og varslet at det kan måtte kuttes nye 100 millioner kroner, på toppen av de 185 millionene som skal kuttes fram til 2019.

– Veksttilskuddet vil synke. I år får Sandnes 53 millioner kroner. Neste år 34. I 2019 synker det til 15 millioner. I 2020 er det null. Det kan også måtte bli nødvendig å kutte mer enn 100 millioner kroner, sier Sivertsen til RA.

Hun påpeker at det er flere faktorer som spiller inn.

– Arbeidsledighet, skatteinngang og økt sosialhjelp, forteller Sivertsen som sier Sandnes også på nytt må se på investeringsbudsjettet.

Rådmannen er for eiendomsskatt.

– Alle vet hva jeg mener om eiendomsskatt. Det ville hjulpet. Sandnes kommune ville fått 80 millioner kroner det første året, sier Sivertsen.

Over 30 kommuneansatte overtallige

Over 30 av de 5000 ansatte i Sandnes kommune er blitt omplassert på grunn av kutt.

– Rundt 30 medarbeidere blir sett på som overtallige. Disse er blitt omplassert og har fått andre oppgaver. Flere lederstillinger er litt nedlagt, men det er også opprettet nye stillinger, forklarer rådmann Bodil Sivertsen, som sier det har skjedd uten bråk og misnøye.

– Partene har vært løsningsorienterte, sier Sivertsen, som legger til at flyktningsituasjonen har åpnet opp for nye oppgaver i kommunen.

Bakerste rad vil ta fra sparefondet

Sandnes kommune må spare 122 millioner. 100 millioner er partiene enige om, men 22 millioner vil Høyre, Venstre, KrF og MDG ta fra disposisjonsfondet og bruke på skole og barnehager.

Forlaget ble fremmet av Oddny Helen Turøy (KrF) under bystyremøtet i går.

KrF, Høyre, Venstre og MDG, som sitter på de bakerste rekkene i bystyresalen, vil ikke være med på alle kuttene – i frykt for et enda mer svekket tjenestetilbud.

Partiene ønsker å ta 22 millioner fra fjorårets overskudd i disposisjonsfondet, sparekassen til Sandnes kommune.

Forslaget ble nedstemt.

– Opposisjonen foreslo å disponere 22 millioner av årsresultatet på oppvekst, barn og skole, da vi ser utfordringer med å nå kuttmålene for 2016, sier Thor Magne Seland (H).

– Vi ønsker å bruke noe av overskuddet for å hjelpe på kuttsituasjonen og gi kommunen et pusterom, sier Oddny Helen Turøy (KrF).

– Bykassen hadde et mindreforbruk på 58,4 millioner kroner i forhold til budsjett i 2015. Netto driftsresultat var 149,6 millioner kroner. Noe av overskuddet ble brukt til nedbetaling av gjeld, men vi har mye på fond, legger hun til.

Ordfører Stanley Wirak (Ap) advarer mot å bruke penger fra disposisjonsfondet.

– Kommunen må, som resten av det private næringslivet, gjøre strukturendringer for å effektivisere og spare penger. Det kan også kommunen ha godt av i det lange løp – på lik linje med resten av næringslivet, sier Wirak.

– Bør ha buffer

Wirak lurer på hva opposisjonspartiene vil gjøre dersom nedgangstidene vedvarer.

– Vil de bare ta enda mer fra fondet neste år? Vi kan ikke bruke penger vi ikke har. Sandnes kommune skal ikke komme på ROBEK-listen i min periode, sier Wirak.

ROBEK-listen er et register over kommuner som må overstyres av Kommunal- og regionaldepartementet på grunn av uforsvarlig økonomiføring.

Wiraks partikollega Arne B. Espedal advarte også mot å ta fra disposisjonsfondet. Han mener kommunen bør ha en økonomisk buffer ved en senere anledning.

– Disposisjonsfondet kan være greit å ha dersom vi trenger å korrigere kuttkursen etter hvert, sier Espedal.

Mer fra Dagsavisen