Hit kommer 2300 tonn plast i året

I dag utgjør plast cirka 17 prosent av alt restavfall, og helt siden 1996 har det vært mulig å levere inn plastemballasje til resirkulering. I Stavanger resirkuleres 5 av 30 kilo per person, og på mottaksanlegget i Gauselvågen fikk de i fjor inn 2300 tonn med plast fra alle IVAR-kommunene.

– Det tar tid å innarbeide gode vaner, og å ta resirkuleringen av plast til samme nivå som papir og matavfall, sier Tord Tjelflaat, assisterende avdelingsleder for gjenvinning i IVAR.

Tommelfingerregler

Stavanger kommune har en bringe-ordning, som vil si at innbyggerne selv leverer fra seg plastemballasje på miljø- og gjenvinningsstasjonene. Tjelflaat tror det, i kombinasjon med at mange er usikre på hva, hvor og hvordan emballasjen skal leveres, kan være noe av årsaken til det relativt lave tallet.

– Dersom du er usikker på om suppeposen eller chipsposen du holder i hånden er plast, kan du ta rivetesten. Dersom du ikke klarer å rive i stykker posen, er det  plast og kan kildesorteres som plastemballasje, sier han.

– Videre er det greit å skylle plasten lett i kaldt vann før den leveres, slik at emballasjen ikke er full av matrester, legger han til.

Når du så har skylt ketchupflasken eller yoghurtbegeret ditt, leverer du det til nærmeste miljøstasjon. Derfra blir plasten fraktet til Fretex i Gauselvågen, som presser plasten sammen til «baller» på cirka 250 kilo. Så er det opp på lastebil, før plasten fraktes til et sorteringsanlegg i Tyskland. 

For Tjelflaat er spørsmålet enkelt når det blir snakk om hvorfor vi bør sortere plasten til gjenvinning.

– Gjenvinning av plast er en positiv miljømessig ting. Når du bruker plasten om igjen sparer du naturressurser og minsker klimagassutslippene. Derfor er det viktig å gjenvinne mest mulig av det avfallet vi forbruker, fordi forbruket vårt er så stort, i kombinasjon med at vi stadig blir fler, sier Tjelflaat.

– Hele verden må omstille seg. I Europa snakker vi om det grønne skiftet, og avfall og gjenvinning er en  del av det, legger han til, og forteller at for hver kilo plast du gjenvinner, sparer du to liter olje.

22 av 30 kilo

I kommunene hvor innbyggerne selv må levere inn plastemballasje til en miljøstasjon, som i Stavanger, leveres det cirka 5 av 30 kilo i året. Der emballasjen hentes via en stor plasthentesekk, som for eksempel i  Klepp, Time, Hå og Gjesdal, stiger tallet til 13 kilo per person. Når det nye gjenvinningsanlegget på Forus åpner høsten 2018, vil rundt 22 av 30 kilo per innbygger kunne resirkuleres.

– Sorteringsanlegget har sensorer som gjenkjenner materialer, og kan på den måten skille plast fra annet avfall, noe som gjør at større mengder vil bli resirkulert, sier Tjelflaat.

Anlegget blir på 11.000 kvadratmeter, har 23 sorteringsmaskiner og et to kilometer langt sorteringsrullebånd.

– Dette er framtiden. Men det betyr likevel ikke at vi må slutte å kildesortere. Den gjør sorteringsjobben lettere når det gjelder plast og metall, men det er fremdeles viktig å fortsette med kildesortering av de andre avfallstypene som vi har hjemme, sier han.