Greit, Stavanger?

10.000 nye jobber. Det var ordfører Christine Sagen Helgøs drøm da oljeprisfallet trakk proppen ut av arbeidsmarkedet høsten 2014. I RA kastet vi oss på og skrev spalter opp og ned om gründere og oppstartere som skapte egne jobber.

Som så mange ganger før når Greater Stavanger inviterer til årskonferanse, kommer BI-professor Torger Reve inn som et jærsk stormkast, feier unna de gamle forestillingene og får etablert nye fakta. På høyhastighets penjærsk fortalte Reve at vi ikke trenger sjapper som Torgers Pizza på Bryne, som skaper to arbeidsplasser og leverer pizza pr moped. Professoren sa det ikke rett ut, men han er litt oppgitt over de såkalte innovasjonsbedriftene som skaper en jobb eller to.

Det er verken oljefondet, Solas nye velodrom eller Tom Cruise hengende fra Preikestolen som er den nye oljå – det er scale up-bedrifter. Den norske definisjonen er nye bedrifter med minst ti ansatte, og ifølge Jærens Reve er det i Stavanger, Bergen og Oslo vi driver med de oppskalerte bedriftene. I USA er det San Diego, San Francisco, Boston og Houston. Resten er varianter av Torgers Pizza, og det de starter opp i Florida, innlandet og Nord-Norge er småtterier.

– Oppskaleringsselskapene er omstillingsmotoren i norsk næringsliv. Det er disse som endrer økonomien, mens de små gamle forsvinner, nesten ropte professor Reve på sin hybrid av Klepp-dialekt og bærumsk.

Oppskriften er klar etter å ha studert hvordan de gjør det i Beijing og andre verdensbyer Stavanger kan sammenligne seg med. Oppskaleringsbedriftene må samlokaliseres (og her spørs det om Ullandhaug er stort nok, mener Reve), de globale aktørene må bli med som da oljå kom til Forus, folkene med risikokapital må bli med og universitetene og BI-ene i de rette byene må være navene – og utdanne entreprenører. For det er ikke oppstart, øl fra østkanten eller fermentert kål som er den nye oljå, det er oppskalering.