Ga Erna leksjon om tiltakspakker

Statsminister Erna Solberg, statsrådene Jan Tore Sanner og Ketil Solvik-Olsen, Venstre-leder Trine Skei Grande og KrF-leder Knut Arild Hareide var i spissen for en svær delegasjon som besøkte Rosenberg WorleyParsons tirsdag.

De på Buøy som håpet på gode nyheter i forkant av endelig statsbudsjett ble skuffet.

– Vi har ikke med oss noe i lommen for å dele ut nå. Slik fungerer det ikke i denne regjeringen, sa Solberg.

Ordrebøkene er godt oppfylt de neste to årene for de 550 ansatte på verftet, men rundt 100 er permittert, 50 av dem ingeniører.

Ikke bare gründere

Politikere og presse fikk statusrapport av administrerende direktør Jan T. Narvestad og HR-direktør Rolf Norås Pettersen. Et viktig poeng for dem: Tiltakspenger til omstilling er for mye bundet opp til «forskning og innovasjon».

– Det er bra med fokus på gründere, med det er i stor grad i de eksisterende bedriftene nye arbeidsplasser skapes, meldte Narvestad.

Rosenberg Worley-Parsons har fått avslag på støtte.

– Vi fikk avslag på søknad basert på for lite forskning og utvikling. Det mener jeg blir feil, sier Narvestad, som også var «ekstremt glad» for at regjeringen endret permitteringsreglene slik at det er lettere å beholde ingeniørkompetanse i bedriftene til bedre tider.

– Satser bredere?

Statsministeren viste til at det kommer til å bli mindre aktivitet innen olje og gass, og ville vite hva Rosenberg foretar seg for å nå bredere ut.

– Vi ser også skriften på veggen, selv om vi skal leve av olje og gass i mange år framover. Vi har prøvd, men jeg vil ikke si med suksess. Vi kan kapitalisere kompetansen vår i nye markeder, men vi må passe på at vi ikke dør på veien dit, repliserte Narvestad.

Ingeniørene er blitt færre.

– Vi må sikre at kompetansen som er bygd opp ikke går tapt, fastslår direktøren.

Savner innsats

De fagorganiserte på Rosenberg etterlyser økte tiltakspakker.

– Skattekuttene virker ikke, og det trengs mer penger til tiltak for fylker og kommuner som her hardest rammet av ledigheten, sier Ove Iversen i Rosenberg Verfts Klubb, som viser til at av de 25.000 nye arbeidsplassene som er skapt under Høyre- og Frp-regjeringen er bare 6000 i privat sektor, 19.000 i offentlig sektor.

– Fortsetter dette vil det ta 117 år før H og Frp får skapt like mange arbeidsplasser som de rødgrønne skapte på 8 år, sier Iversen.

Han konstaterer god driv i produksjonen, men er bekymret for ingeniørene, der rundt 50 er permittert.

– Skal vi beholde og utvikle ingeniørkompetansen så må det settes av mer penger til omstilling, sier Iversen.

Fornøyde med respons

Rosenberg-sjefene var fornøyd med responsen, og omfavner støtten til lærlinger.

Politikerne lyttet og fulgte opp med spørsmål da Rosenberg-sjefene pekte på det viktige i å også tilføre mer omstillingspenger til eksisterende, etablert industri.

– De forstår oss, og det ble dørgende stille da vi tok opp saken med omstillingsmidlene, sier HR-direktør Rolf Norås Pettersen i Rosenberg WorleyParsons til RA.

Han er svært opptatt av at støtten til lærlingordningen beholdes eller styrkes.

– Tas den vekk er det veldig farlig, vil det stoppe mange bedrifter fra å bruke ordningen, sier Pettersen.

Administrerende direktør Jan T. Narvestad likte også responsen.

– Det er veldig bra at de på Østlandet kommer hit, og jeg tror forståelsen er større og større for hva vi trenger, sier Narvestad til RA.

Han er ikke med på de store vyene om det grønne skiftet og kraftig nedgang i olje- og gassindustrien.

– Vi får ikke et grønt skifte nå, det er uansett en prosess som vil skje gradvis. Nå er det et politisk sveivespill om å få det så grønt som mulig. Jeg er realist: Det vil uansett være et oljemarked så lenge teknologi i verden er avhengig av hydrokarboner, sier Narvestad.

Christian Grashei (19) er blant Rosenborg-lærlingene, og har tre måneders fartstid.

– Jeg ser ikke så mørkt på det. Det er uansett jobber de to årene jeg skal være her, jeg håper jo også å få fagbrev og jobber her noen år til, sier industrirørleggerlærlingen.

Han liker seg veldig godt.

– Her er vi som en stor familie, det har det vært fra dag én, og jeg får kompetansen inn fra mange steder, sier Grashei, som for øvrig går i verneskofotsporene til sin far, som også gikk i lære på verftet.