Nyheter

Frykter kutt i skoletilbudet

Lærere og elever reagerer på at fylkeskommunen nå vurderer å legge ned to av to VG1-klasser på Stavanger offshore tekniske skole.

– Fylkeskommunen har foreslått å kutte to klasser hos oss. Det vil si at vi da står uten tilbud til førsteklassinger, og vi frykter derfor at rekrutteringen til VG2 vil gå betraktelig ned, sier Helen Ravnanger, tillitsvalgt ved Stavanger offshore tekniske skole (SOTS).

Det er studietilbudet Teknikk og industriell produksjon (TIP) som eventuelt kuttes, og fylkeskommunens begrunnelse er lave søkertall. Saken skal behandles av inntaksnemnda i dag, og videre i fylkestinget i april.

– På våre 30 studieplasser har vi til neste skoleår 14 primærsøkere, og 181 søkere totalt. Det er likevel ikke prosentvis dårligere enn de andre skolene som tilbyr TIP, sier Ravnanger.

– Har dere ikke forståelse for at det må gjøres kutt med tanke på hvordan bransjen er for tiden?

– Jo, selvfølgelig. Vi ønsker ikke å utdanne folk til arbeidsledighet. Dette er veldig dramatisk for oss, for nå er det snakk om å fjerne hele studietilbudet, og samtidig er tilbakemeldingene fra bedriftene er at de har behov for flere læringer enn vi har elever. Fra før av har de bestemt å kutte en klasse ved brønnteknikk i VG2, og da går vi plutselig fra åtte til fem klasser dersom dette kuttet gjennomføres, sier hun.

– Å stå igjen med kun fem klasser gir utfordringer faglig, pedagogisk, menneskelig og økonomisk for skolen, legger hun til.

Fjerner usikkerhet

– Det er veldig synd hvis tilbudet legges ned. Jeg hadde hørt mye bra om denne skolen, og det var derfor jeg søkte meg hit, sier Maria Nesse, som går i første klasse på TIP og er elevenes representant.

Noe av det skolen trekker fram som det spesielle med deres TIP-tilbud, er at de i løpet av det første året kan velge å fordype seg i kjemiprosess, brønnteknikk eller laboratoriefag, slik at det skal bli lettere å velge hva de ønsker å satse på året etter.

– Å få mulighet til å fordype deg første året fjerner litt av usikkerheten. Jeg vet jo allerede nå at jeg ønsker å ta kjemiprosess neste år, sier Nesse.

Deni Taramov går i andre klasse på kjemiprosess, og sier noe av det han setter mest pris på med skolen er miljøet.

– Her er det folk som vil få til noe. Og når du har andre rundt deg som vil og får til, så smitter det over på deg også, sier han.

– Jeg føler skolen blir urettferdig behandla, legger han til.

100 prosent

Skolen reagerer også på at fylkeskommunen kutter i en skole som har god gjennomføringsgrad blant elevene, som i all hovedsak består av gutter.

– En av de store utfordringene i forhold til videregående utdanning handler om gjennomføringsgrad, og da særlig for gutter i yrkesfaglig utdanning, sier Ravnanger.

– I fjor hadde vi en gjennomføringsgrad på 100 prosent i VG1 TIP, og det er ikke en unik situasjon dette året. Med tanke på hva det koster for den enkelte og for samfunnet, tenker vi at det er lurt å beholde et skoletilbud som i en årrekke har vist utmerkede resultater når det gjelder gjennomføring, legger hun til.

– Dette er dypt sjokkerende, og jeg håper fylkeskommunen snur, avslutter hun.

En krevende jobb

Fredag skal saken behandles av inntaksnemnda, og de har fått mange henvendelser fra ulike skoler, blant annet fra SOTS.

– Vi har fått henvendelser fra Stavanger offshore tekniske skole (SOTS), og jeg forstår godt at de er bekymret. Likevel kan jeg ikke si noe om hvordan det kommer til å gå under møtet i dag, annet enn at det alltid er en veldig krevende jobb å få kabalen med studieplasser til å gå opp, sier Sofie Margrethe Selvikvåg (Sp), leder for inntaksnemnda i fylkeskommunen.

Hun forteller at det er en overkapasitet på 128 plasser på fylkets videregående skoler, og at skolene ikke kan ha tomme klasser. Hun legger likevel vekt på at å opprettholde gode miljøer er viktig.

– Ulempen ved å fjerne TIP-tilbudet fra SOTS er jo at de mister et veldig spesielt miljø. Fordelen kan derimot være at en får et sterkere miljø på Godalen og Bergeland, som også tilbyr TIP. Jeg tror nok SOTS klarer seg fint, selv uten TIP, dersom det er det som blir utfallet, sier Selvikvåg.

– Jeg tror at en ikke nødvendigvis må være samlokaliserte for å opprettholde et godt miljø og en cluster-tankegang, legger hun til.

Ikke bare tall

Selvikvåg sier det er mye som skal legges til grunn før nemnda tar en avgjørelse, og at hun ikke ønsker å si noe om hvor hun står før møtet.

– Vi tar både elever, miljø og plass med i beregningen. Det handler ikke bare om tall og tidsregning, sier hun.

Selvikvåg er tydelig på at hun som leder av inntaksnemnda skal lytte til alle innspill under dagens møte, og at de skal ha et regionalt blikk på saken.

– Noen ganger gjør vi nesten ingen endringer på fylkesrådmannens innstillinger, mens andre ganger gjør vi små endringer. Totalen i kabalen skal være så god som mulig, og da er det viktig å lytte til alle. Skal det gjøres store endringer må vi ha gode begrunnelser, sier Selvikvåg.

Hun forteller at nemnda har fått mange henvendelser, og hun synes det er flott å se engasjementet.

– Det er mange hensyn å ta i denne saken. Forhåpentligvis kommer vi fram til en god løsning, sier Selvikvåg.

Mer fra Dagsavisen