Nyheter

Fire store utfordringer

Oppgavene står i kø for regjeringen. Klima, ulikhet og et mer uforutsigbart USA er blant de viktigste utfordringene de neste fire årene, ifølge eksperter.

Bilde 1 av 4

De globale klimaendringene fremheves som den viktigste utfordringen, som haster mest.

Skal Norge nå noen av de ambisiøse målene må det sterkere lut til enn å premiere klimavennlig atferd, mener økonomiprofessor Karen Ulltveit-Moe.

– Vi kan ikke basere oss på å subsidiere alt som er bra for å få folk og bedrifter til å endre atferd. Det er ikke bærekraftig. Vi trenger i stedet å skattlegge haredere de aktivitetene som gir klimautslipp, sier Ulltveit-Moe til Dagsavisen.

Klimaforlikene fra 2008 og 2012 fastsatte mål om store kutt i de samlede norske utslippene innen 2020.

Forliket slår blant annet fast at to tredeler av utslippsreduksjonene skal tas i Norge. Siden da har de største partiene på Stortinget gått langt i å tilsidesette 2020-målene, og heller vektlagt forpliktelsen om å kutte klimagassene med 40 prosent innen 2030. Det er likevel ingen av partiene som offisielt har avlyst 2020-målene.

– Vi trenger å bruke skatte og avgiftsreguleringene på en sterkere og mer systematisk måte for å sørge for et skifte i klimavennlig retning, sier Ulltveit-Moe til Dagsavisen.

Les også: Dette mener partiene om klima og olje

Uforutsigbar verden

Hun viser også til Norges forhold til EU som en av de mest sentrale sakene for regjeringen den neste fireårsperioden. Spesielt fordi det i kjølvannet av Brexit ser ut til å ha vokst fram en økende skepsis til EØS-avtalen.

– Politiske partier og deler av fagbevegelsen ønsker en reforhandling og til og med å si den opp. Det blir viktig å sørge for økt forståelse av avtalens viktighet, hvor utopisk både en reforhandling og en oppsigelse er og hva vi risikerer ved å begynne og rokke ved den, sier Ulltveit-Moe.

Det er ventet at Storbritannia vil være offisielt ute av EU i 2019.

Seniorforsker Julie Wilhelmsen ved NUPI tror også Norges tilknytning til EU kan bli en utfordring, samt vårt forhold til Russland og hvordan vi er NATO-medlem i en tid hvor USA er mer uforutsigbar.

Les også: Mens verden er i omveltning er Norges svar "business as usual"

NUPI-forskeren mener Norge ikke lenger kan tillate seg å drive utenrikspolitikk på autopilot.

– Dette gjelder spesielt i hvilken grad Norge skal bidra i internasjonale operasjoner gjennom NATO, og om vi automatisk skal stille oss bak USAs intervensjonspolitikk, som er veldig problematisk med tanke på Norges historiske rolle og selvbilde som fredsnasjon. Argumentet om at vi bare må stille slik vi blir bedt om, for å være sikre på at USA kommer oss til unnsetning dersom Norge skulle være truet, bør ikke lenger automatisk styre politikken. Det bør være bred debatt om Norges deltakelse i krig.

– Det er et paradoks at vi knytter oss nærmere det amerikanske forsvaret, samtidig som vi har en amerikansk president som de fleste norske politikere mener er uforutsigbar, legger hun til.

Hun viser til flere situasjoner globalt hvor Norge må ta stilling til i hvilken grad vi skal bidra i internasjonale operasjoner gjennom NATO, og stille oss bak USA.

– Hva gjør vi i krigen i Syria? USA har også bestemt seg for å sende flere styrker til Afghanistan. Sender vi også det nå, etter Godal-rapporten? Vi ser også at USA bygger opp militært i Kinas nærområder. Satt på spissen hvordan vil Norge ta stilling til å være en del av en konflikt i mellom USA og Kina?

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ulikhet

Leder av tenketanken Agenda, Marte Gerhardsen mener det viktigste regjeringen må gyve løs på etter valget er å snu utviklingen med økende ulikhet.

– Da må det settes en stopper for svart arbeid og sosial dumping, og velferden må målrettes mer. For eksempel ved å øke barnetrygden,og samtidig skattlegge den for folk som har god råd. Så må vi beskatte arv og eiendom, slik omtrent alle forskere og eksperter er enige om, og så heller kutte skatten for de med laveste inntekt.

Digitalisering

Gerhardsen mener en tilknyttet utfordring er å passe på at ikke digitaliseringen bare kommer noen til gode.

– Det er en fare for at globale digitale aktører som Google og Amazone blir vinnerne som stikker av med alt. Da må vi passe på at de betaler skatt. Digitaliseringen og effektiviseringen hjelper oss ikke som samfunn om noen få blir rike mens resten går på Nav.

Også Ulltveit-Moe trekker fram utfordringen ved digitaliseringen og automatiseringen av arbeidslivet. Spesielt med tanke på at det allerede er en stor andel som i dag står utenfor arbeidslivet selv om de er i arbeidsfør alder.

– Med økt grad av robotisering vil utfordringene knyttet til yrkesdeltakelse bare bli enda større, sier økonomiprofessoren.

Les også: Bekymret for økende ulikhet

Mer fra Dagsavisen