Annonse
Ap-leder Jonas Gahr Støre er under press. Uansett om valgkvelden ender med en eller annen form for rødgrønt flertall, har partiet opplevd et brått og - enn så lenge - uforklarlig fall på målingene. Partiets velgere har strømmet til de andre partiene på venstresiden - og gjerdet.

Feller knallhard dom over Arbeiderpartiet

Forsker og forfatter Dag Einar Thorsen, som selv er Ap-mann, mener partiet ikke har ført en god valgkamp siden 2005. Det nytter ikke å gå til valg med budskapet: «Vi vil regjere istedet for de andre», mener han.

Annonse
Rogalandsavis

 

Uavhengig av valgresultatet, har Aps valgkamp brakt noen spørsmål som krever svar – først og fremst dette:

Hva er årsaken til at partiet falt fra et snitt på meningsmålingene på 36,1 i desember 2016, til 27,2 i september 2017?

Førsteamanuensis i statsvitenskap Dag Einar Thorsen ved Høgskolen i Sørøst-Norge, skrev i 2011 bok om sosialdemokratiet. Nå jobber han med et bokprosjekt med arbeidstittelen «Arbeiderpartiet – en biografi».

Thorsen, som selv er Ap-mann, er knallhard om situasjonen partiet befinner seg i.

– For fire år siden gjorde Ap sitt nest dårligste valg siden splittelsen i 1924. Men i 2013 reagerte man ikke, hvert fall ikke internt i Ap. Partiet ble største med klar margin, og man klappet seg på skulderen og mente at det var ok.  I mellomtiden har man ligget ganske høyt på meningen målingene. Det er ikke mer enn to år siden Ap lå på over 40 prosent på et snitt av meningsmålingene. Det virker på meg som om Aps popularitet i stor grad skyldes andre partiers popularitet eller upopularitet, sier Thorsen, som ikke holder igjen:

– Så vil jeg si noe som kanskje vil forarge en del: Ap har gått til valg tre ganger på rad med det samme budskapet: «Vi vil regjere i stedet for de andre».

LES OGSÅ: Listefest på tampen: Her er de 12 listene som oppsummerer valgkampen 2017

– Strategisk brøler

Thorsen mener Arbeiderpartiet ikke har ført en god valgkamp siden 2005.

– Da gikk man til valg med et tydelig prosjekt og med et avklart regjeringsalternativ, og man utfordret en upopulær borgerlig regjering. Ap hadde en rekke klare saker, som barnehageløftet. Det hadde blitt snakket om i 20 år, og ble gjennomført i løpet av 2-3 år i den første perioden.

– I 2009 gikk man til valg på mer av det samme. De borgerlige partiene brukte valgkampen på å krangle, og de rødgrønne ble gjenvalgt nesten uten å ha noe å legge fram for velgerne. De framsto som et trygt alternativ i en usikker tid. Dessuten berget finanskrisen mye av Aps popularitet.

– I 2013 var det åpenbart en del i partiledelsen og rådgiverkorpset som tenkte: «I 2009 gikk det fint, la oss prøve det samme i år». Det gikk egentlig ganske dårlig. Ap tilbød ikke velgerne sine noen ting, men det gjorde de borgerlige. Så i 2017 skulle en tro at Ap hadde lært av feil fra fortiden. Men partiet har egentlig ikke tilbudt velgerne en konkret politisk retning, eller fremstått som et tydelig alternativ til dagens regjering. Her har Ap virkelig begått en strategisk brøler, mener Thorsen.

Om sentrumsflørten med KrF

– I denne perioden har Ap åpnet opp for sentrum, mer bestemt KrF. Har de bidratt til velgerflukten til de andre partiene på venstresiden?

– At Norges største parti skal gå ned på kne for en politisk mygg som KrF, er selsomt, svarer Thorsen.

– Hva forklarer at Ap har hatt såpass stor velgerlekkasje til SV, Rødt, MDG og Sp?

– Disse partiene har hatt noe å tilby velgerne. Dessuten har alle, med et lite unntak for MDG, vært tydelige på at de ønsker en Ap-ledet regjering. For velgere som kan tenke seg å stemme Ap, så senker det kostnaden for velgerne å gi sin stemme til et av disse partiene, for de skal jo samarbeide med Ap uansett.

– Men siden såpass mange velgere har gått til andre partier på venstresiden, som er veldig tydelige på én sak eller ett saksfelt – betyr det at Ap bør gå etter? Mot venstre og bli mer tydelig på enkeltsaker?

– Ap er et stort parti med en mangfoldig velgermasse. I en del nye politiske saker som innvandring og miljø, finner man stor spredning blant Aps velgere og medlemmer. I miljøsakene finner du alt fra de gråeste kraftsosialistene du kan tenke deg, til de mørkegrønne velgerne. For Ap er det ekstremt vanskelig å finne fram til en politikk som tilfredsstiller samtlige. Noen blir uansett misfornøyde.

– Det samme gjelder innvandring. Blant partiets velgere er det ganske stor spredning, og uansett hvordan politikken legges opp, vil en del mener at det er for strengt, mens andre mener det er for liberalt. Det krever lederskap, og Ap har egentlig vist det i innvandringsspørsmål. Partiet har verken blitt veldig mye strengere, eller mer liberalt. Jeg tror de hadde tjent på å kommunisere tydeligere til velgerne sine om dette, og heller risikere at man mister noen, mener han.

LES OGSÅ: Alle skal ned

 Gi rådgiverne mindre makt

– Er tiden som et 30-35 prosents parti over?

– Det vil tiden vise. For Ap er det ganske avgjørende hvordan man vurderer valgresultatet som kommer mandag kveld. Arbeiderpartiet klarte å reetablere seg på et relativt høyt nivå etter katastrofevalget i 2001. Da gjorde man mye riktig fram mot valget i 2005.

– Er én av lærepengene partiet burde ta at en ikke bør gå til valg uten et avklart regjeringsalternativ?

– Ja. Men mitt viktigste rår til Støre er: Gi rådgiverne mindre makt, og partiorganisasjonen mer. Politiske rådgivere i Norge er smalt rekruttert. De tenker likt, og har sine oppskrifter på hvordan man bør gjøre ting. Og den passer ikke nødvendigvis til den hverdagen som partimedlemmer og tillitsvalgte lever i. Ap har alltid vært et parti med en sterk organisasjon og mange lytteposter ute i lokalsamfunnene, som har spilt partiledelsen sin god med innspill, sier Thorsen, og fortsetter:

– Før var Ap-landsmøtet landets viktigste politiske verksted. Nå er det et politisk show. Stadig mer er regissert, det er stadig flere innøvde taler. Stadig flere i ledelsen snakker til kameraene og til journalistene, ikke til de tillitsvalgte i salen.

– Du har tidligere skrevet bok om sosialdemokratiet, og du er nå i gang med en bok om Arbeiderpartiet. Og du er Ap-mann selv. Dette er et hardt oppgjør med ditt eget parti.

– Det er av kjærlighet til Arbeiderpartiet at jeg peker på disse tingene. Jeg tror partiet har mye å tjene på å gå tilbake til det som kan kalles den radikale arbeidsformen, der man er tydelig på hva man vil, hvorfor man vil sitte i regjering, og med en sterk partiorganisasjon med lytteposter rundt om i lokalsamfunnene.

LES OGSÅ: Bekymret for økende ulikhet

Stenseng: Enig og uenig

– Jeg er enig i en del, og uenig i ganske mye, sier partisekretær i Arbeiderpartiet, Kjersti Stenseng.

– Jeg er helt uenig i at vi ikke reagerte internt i 2013. Vi erkjente at valget var et nederlag, og gikk grundig til verks for å finne ut hva det var velgerne ikke trodde på med vårt prosjekt. Vi hadde en grundig evaluering av valgkampen, og satte i gang en grundig prosess med å utvikle ny politikk. Den inkluderte hele partiorganisasjonen, sier hun.

Partisekretæren er heller ikke enig i at partiet har «hatt det samme budskapet tre valg på rad»:

– Så er det heller ikke vårt mål å lage et helt nytt prosjekt. Ap mål er å bygge fellesskapet, finansiere felles velferd, og skape nye jobber – det har alltid vært en rød tråd i vår politikk. Ser du på vårt program for 2017, så ser man det tydelig.

– Utfordringen vår er at det er skapt et bilde av at hovedbudskapet vårt er at det går dårlig i Norge. Men det er ikke riktig. Vårt prosjekt handler om hvordan vi møter utfordringer og en tid som krever mer av oss. Det handler om jobbskaping, om utenforskap, å få alle inn i arbeid, og at flere elever skal fullføre videregående skole. Vår politikk peker en tydelig retning for å møte dette. Regjeringen har ikke svart på hvordan de skal løse dette, og samtidig gi de skattekuttene de har lovet, sier hun.

– Så er jeg enig i at det er viktig med en sterk partiorganisasjon med mange lytteposter. Det gjør oss til et bedt folkeparti, og vår politikk blir best når den har et tydelig avtrykk fra våre medlemmer over hele landet. Der mener jeg vi har gjort en god jobb de siste årene, og jeg mener denne valgkampen viser det – vi har gjennomført en fullmobilisert grasrotvalgkamp, sier Stenseng.

Varsler evaluering uansett

– Når det gjelder KrF, så kan det godt hende det er skapt et bilde i media av at vi har gjort knefall for KrF. Men det er langt fra virkeligheten, jeg er helt uenig. Vi har sagt at vi vil stenge for å gi ytrefløyer for mye makt i norsk politikk. Vi har åpnet for et samarbeid i sentrum-venstre for å hindre det. Og dersom KrF og Venstre ville være med på det, har vi åpnet for et samarbeid.

– Vil dagens situasjon for Ap åpne for en evaluering av hva som skjedde da partiet falt fra 36 prosent i desember 2016 til 27 nå i september.

– Vi evaluerer valgkampen grundig uansett, uavhengig av valgresultatet. Da vil det komme opp ting vi ikke har gjort bra nok, og ting vi har gjort bra som vi vil videreføre til neste valgkamp. Det vi ser allerede nå, er at partiorganisasjonen har fungert bra. Når vi har gått ned på målingene, så har grasrota mobilisert kraftig. Når pilene peker ned, kan det lett føre til demobilisering. Men det har ikke skjedd, heller tvert om.

Annonse