Nyheter

Duket for mer konflikt til havs

Havområdene våre kan bli åsted for en rekke konflikter i årene som kommer. Nytt digitalt arealverktøy avdekker mange kryssende interesser.

Hele 14 statlige fagetater bidrar med «autoritative data» til det nye hjelpemiddelet.

Det vil gi «en helhetlig oversikt» over både naturressurser, næringsaktiviteter og miljøverdier i Barentshavet og Lofoten, Norskehavet og Nordsjøen og Skagerrak, ifølge Klima- og miljødepartementet.

LES OGSÅ: Her er de 26 områdene SV vil stenge for oljeselskapene

– Trenger å vite

– Med dette verktøyet vil Norge ligge et langt skritt foran våre naboland i å legge til rette for beslutningsgrunnlaget for en bærekraftig forvaltning av våre havområder, sier Njål Tengs Abrahamsen, direktør for marin infrastruktur i Kartverket.

Gyteområder og utbredelse av ulike fiskeslag, aktive oljefelt og områder hvor det er påvist olje og gass, er viktige elementer i det nye verktøyet.

Marint søppel, radioaktivitet i fisk, vindmøller til havs og skipstrafikk, omfattes også. Det samme gjør fiskeriaktivitet og fangstmengde, både for norske og utenlandske fartøy.

– Politikerne trenger å vite hvor naturressursene er, den menneskelige aktiviteten på naturressursene, samt miljøverdiene for å kunne lage gode planer og reguleringer, påpeker Abrahamsen.

– Konfliktpotensial

Blant fagetatene som er involvert i arbeidet med det nye er verktøyet, finner vi også Fiskeridirektoratet.

– Det er lett å se for seg konflikter i havområdene våre i de kommende år, både mellom ulike næringer og mellom næringsinteresser og miljøinteresser, sier Aksel Eikemo, direktør i ressursavdelingen der.

– En kjent problemstilling gjennom mange år mellom petroleums- og fiskerinæringen, omhandler seismikkskyting. Ulike brukerinteresser i kystsonen, fiskeri, havbruk og friluft, har også et konfliktpotensial, og utbyggingen av vindkraft med faste installasjoner, kan lett skape konflikt med fiskerinæringen, fortsetter han.

At presset på havområdene er stort, går også fram av kart ulike etater har laget siden arbeidet med forvaltningsplanene for havområdene våre startet i 2002. Problemet er bare at disse kartene ikke har vært harmoniserte, påpeker Eikemo.

Det bekrefter seniorrådgiver Eva Degré i Miljødirektoratet.

– Det foreligger ikke kartbasert informasjon som på en helhetlig og samlet måte viser de aktivitetene som myndighetene i forvaltningsplanene fastsetter helhetlige rammer for, forteller hun.

Les også: To be or not tobis?

– Kvalitetssikret

– Hva slags betydning kan det nye arealverktøyet få?

– Hovedformålet med et slikt verktøy vil være å effektivisere arbeidet med oppdateringer av forvaltningsplanene, og det er viktig for oss, svarer Degré.

Hun opplyser også at direktoratet nå «vil få tilgang til kvalitetssikret informasjon» på en enklere måte, og også at «det blir noe bedre presisjon i datagrunnlaget».

Gjermund Hartviksen, seniorrådgiver i Kystverket med BarentsWatch som arbeidssted, leder arbeidet med utviklingen av det nye digitale arealverktøyet. Han forteller at det primære målet er å gi etatene som gjør forarbeidet til framtidige revisjoner av forvaltningsplanene, et godt verktøy «slik at de kan fremskaffe det best mulige grunnlag for arealdisponeringen».

– Verktøyet har også et mål om å være nyttig for departementene og til å begrunne de valg som gjøres overfor andre grupper, tilføyer Hartviksen.

– Hvis dette verktøyet allerede hadde vært på plass, kunne da saker som har vært til behandling, fått et annet utfall?

– Det er et spørsmål som er svært vanskelig for meg å svare på. Vår intensjon har vært å lage et verktøy fagfolkene kan bruke i sin hverdag til å berede det faglige grunnlaget for forvaltning av havområdene, mens politikerne må ta avgjørelser basert på mange og ulike hensyn, svarer Hartviksen.

Les også: Synes SV-forslag er «litt komisk»

– Utfordrende

– Vil kryssende interesser føre til flere konflikter i havområdene?

– Vi vet at det er kryssende interesser som gjør seg gjeldende når havområder, som andre områder, skal disponeres, og at det er utfordrende for politikerne som skal veie ulike hensyn opp mot hverandre før de treffer beslutninger, svarer Hartviksen.

Han tror det vil bli stor interesse for den kommende revisjonen av forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten. Den rådgivende gruppen Faglig forum for norske havområder, startet arbeidet med å revidere faggrunnlaget for dette havområdet i 2016. Det skal være avsluttet våren 2019, slik at aktuelle departementer kan få ferdigstilt en ny forvaltningsplan i 2020.

Les også: Ap mener oljen må vike

Mer fra Dagsavisen