Annonse
KrF fikk i august med seg et samlet Storting på et helhetlig løft for barn og unges psykiske helse. Foto: NTB scanpix

Du er god nok

DEBATT: Hva er galt med meg? Har du stilt deg det spørsmålet noen gang?

Annonse
Rogalandsavis

Av Tone Therese Paulsen, Stavanger KrF

Kanskje forteller du det til deg selv ofte: Jeg er ikke god nok. Jeg er ikke smart, dyktig, talentfull, attraktiv eller tynn nok. Den smertefulle følelsen styrer dine handlinger.

Du lar være å søke på en jobb, lukker deg for nye mennesker, blir i utilfredsstillende relasjoner eller lar folk krysse grensene dine. Det er det du fortjener. Tror du.

Problemet med denne følelsen er at den er snarere en tanke enn en følelse, en selvkritisk dom. Og kilden til vår indre kritiker kan være kritiske omsorgspersoner, lærere, venner, kjærester eller vårt konkurransesamfunn. Det skal lite til før følelsen av at man ikke er god nok blir framtredende. Uten de rette redskapene kan et budskap fra en annen person filtreres om til at du hører du ikke er god nok, selv om personen ikke mente det slik. Kjenner du ofte på at du ikke er god nok, er veien kort til en krise. Alt styrt fra ditt indre. Jeg har selv ofte ikke følt meg god nok. Det er hardt og krever mye arbeid å lande på at jeg er god nok og faktisk tro på det selv.

Å ikke føle seg god nok er smertefullt. Men ikke permanent. Noen ganger får vi en god tilbakemelding eller anerkjennelse for noe vi har gjort og følelsen avtar midlertidig – bare for å komme tilbake i full kraft når noe annet skjer som synes å være det ultimate beviset: du er ikke god nok. Gir du hen til den negative «ikke god nok»-tanken, kan den føre til lav selvtillit, skam, isolasjon, depresjon, angst, avhengighet, søvnløshet, spiseforstyrrelser og andre lidelser.

Særlig barn og unge er utsatt.

Den beste måten å kvitte seg med «ikke god nok»-tanken er å erkjenne at den kommer fra innsiden og trene oss på å fokusere på det som er positivt. Men dette krever teknikker og må læres. En grunnleggende opplevelse av å aldri være god nok henger ofte også sammen med avvisning. Det er derfor viktig at vi sørger for at barn vokser opp i trygge rammer, hvor barna opplever at terskelen til skolehelsetjenesten, lærere og andre omsorgspersoner er lav og tilgjengelig. Alle har behov for bekreftelse på det de gjør, men aller mest på den de er. Men det er forskjell på å ikke føle seg god nok, eller ikke være god nok i noe. Kanskje det du gjorde egentlig ikke var bra nok og det er rom for forbedringer. Det betyr bare at du må gjøre det bedre neste gang. Å lære barna våre at de må være best og prestere i alt, er med å støtter opp under «ikke god nok»-tanken.
Gjennom tidlig innsats og forebygging kan vi ruste barn og unge slik at de vokser opp uten å få alvorlige diagnoser som utvikles av tanken om å ikke være god nok. De siste årene har KrF tatt initiativ til å bevilge rundt 1 milliard kroner til skolehelsetjenesten, der 320 millioner er øremerket flere stillinger. Det betyr noe for ungdommene våre når helsesøster faktisk er til stede på skolen. KrF fikk i august med seg et samlet Storting på et helhetlig løft for barn og unges psykiske helse. Vi vil satse på psykisk helsefremmende tiltak som styrker trivsel, velvære og evnen til å regulere følelser og mestre sosiale utfordringer. Når selvmord er den hyppigste dødsårsaken blant unge voksne i Norden, må vi ta grep.
I en verden der vi hele tiden blir utsatt for alle andres (filtrerte) suksesser på sosiale medier, er det lett å føle at vi svikter – som om vi ikke er gode nok. Eller når vi møter motgang, opplever noe urettferdig eller annet som oppriver oss. Da må vi minne oss selv på at vi er god nok. Jeg er god nok. Du er god nok som du er.

Annonse