Bertel Viste har solgt grønnsaker på Torget i 75 år, og mener det bør spille liten rolle hvordan grønnsakene ser ut, så lenge de smaker godt.
– Noen av grønnsakene kan se nydelige ut, men ikke smake noe. Mens andre kan være mindre perfekte og smake fantastisk, sier Viste.
– Grønnsaker er som mennesker, og det er det på innsiden som betyr noe, ikke hvordan de ser ut, sier han.
Gir vekk
Han sier en god og rett gulrot er avhengig av god drenering i bakken. Gulroten søker etter grunnvannet, og dersom det er stein eller annet rusk i veien, kan de ende opp med å bli krokete.
Selv selger han unna alt som er av grønnsaker, uavhengig av fasong.
– Jeg gir heller vekk grønnsakene enn å kaste de, dersom det er mer igjen mot slutten av dagen. Og er det noen av gulrøttene som ser litt rare ut, slenger jeg de med på kjøpet, sier grønnsaksbonden til RA, og tror at dersom gulrota er god, så kommer kundene igjen.
Samme smak
Potetene han selger på Torget varierer også i størrelse og fasong, uten at hverken han eller kundene bryr seg om det.
– De små selges for halv pris, og de store er favoritter til komle og lapskaus, sier Viste til RA.
Han tror det er grossistene, ikke kundene, som ber om rette og pene grønnsaker.
– Jeg har aldri hørt kunder klage på formen på grønnsakene, det er jo smaken de bryr seg om. At grønnsakene skal ha en viss størrelse er vel helst for at de skal passe inn i eskene når de leveres til butikken, sier Torghandleren.
Bodil Sørbø er ofte innom Viste for å handle grønnsaker, og hun synes det er tull at grønnsakene må ha en viss fasong for å bli solgt i butikk.
– Ja, det er noe stort tull. Det er jo samme smak uansett, så det spiller vel ingen rolle hvordan de ser ut, sier hun, som selv er oppvokst på gård.
– Jo mer krokete de er, jo mer spennende er det, sier Sørbø.
Ikke ny standard
10. februar arrangerte Standard Norge et informasjonsmøte om dagens Norsk Standard for gulrot og andre grønnsaker. Under møtet ble det konkludert med at standardene ikke er skyld i matsvinn. Det kom også fram at bransjen i liten grad forholder seg til Norsk Standard og at kravene til for eksempel gulrot heller er nedfelt i interne bransjekrav, skriver Norsk Standard i en pressemelding.
– Det unike med Norsk Standard er at den utvikles i en åpen prosess med alle interessegrupper involvert. Men bransjeaktørene er tydelige på at de heller vil opprettholde sine bransjekrav enn å oppdatere dagens Norsk Standard. Det tar vi til etterretning. Vi tror standardisering er en god idé, sier administrerende direktør i Standard Norge, Jacob Mehus.
Åpner for «rarere» grønnsaker
Bama sier matsvinn er en felles utfordring, men at folk kan ha tillit til at norske aktører tar ansvar for norske avlinger.
Hvert år planlegger Bama neste års produksjon i samarbeid med Gartnerhallen. Da anslår de sammen hvor mye grønnsaker som kommer til å bli solgt, og hvordan de kan bruke mest mulig av det som produseres.
– Det er rundt 200 forskjellige standarder på norske produkter, som blant annet går på størrelser, fasthet, farge og skader, og standardene varierer ut ifra avlingen man har fra år til år, sier kommunikasjonsdirektør i Bama, Pia Gulbrandsen.
Standarden settes i samarbeid mellom Gartnerhallen, BAMA, dagligvarekjedene og pakkeriene, og tilpasses etter årets avling. Gulbrandsen sier matsvinn er en stor miljøbelastning, men at svinnet på deres pakkerier er på vei nedover.
– Vi ønsker å bruke mest mulig av maten som produseres. Det aller meste brukes kommer til god nytte, og vi jobber hele tiden med å øke kvaliteten og holdbarheten på produktene våre slik at svinnet i hele verdikjeden minsker, sier hun.
Kan ha tillit
Bama selger sine produkter til dagligvareforretninger, i tillegg til industri, hotell og restauranter.
– Det som ikke er «fint» nok til å komme i butikk, eller ikke er i henhold til standardene, går til storkjøkken eller industriell foredling, sier Gulbrandsen.
I skrivende stund har oppropet «Vi vil kjøpe snåle grønnsaker», som er en underskriftskampanje for å få «rare» grønnsaker i butikk, over 13.000 signaturer.
– Det er allerede en del «rare» grønnsaker i lavprisalternativene. Nå ser vi, i samarbeid med kundene våre, på om vi kan få inn rarere grønnsaker, for å få brukt mest mulig av avlingen, sier hun.
– At forbrukerne er sitt ansvar bevisst, på samme måte som alle andre i verdikjeden, er det som skal til for at vi sammen kaster mindre. Forbrukerne har god grunn til å ha tillit til at norske aktører tar ansvar for størst mulig utnyttelse av norsk avling, sier Pia Gulbrandsen til RA.