Nyheter

– Det er grunn til optimisme

Hva gjør forsvarsministeren om sommeren? Liker hun best saltvann eller ferskvann? Det er ikke så spennende, synes Ine Eriksen Søreide. Hun vil heller diskutere forsvarspolitikk.

«Mindre god, på grensen mot ikke tilfredsstillende». Det er forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssens dom over Forsvarets operative evne. Tidligere i år viste Riksrevisjonens rapport at verken politiet eller Forsvaret er i stand til å beskytte vitale mål i Norge mot terror.

Likevel synes ikke forsvarsminister Ine Eriksen Søreide at Forsvaret har vært i hardt vær i det siste.

– Det har vært mange debatter, men vi må bare erkjenne at den tida der det var stille og rolig å være forsvarsminister for lengst er forbi.

Hun husker de første to-tre månedene i jobben som rolige, frem til det smalt etter nyttår 2014 med annektering av Krim og en ny verdenssituasjon.

– Siden da har det gått i ett, men vi har fått gjennomført masse, blant annet langstidsplanen med 180 milliarder kroner mer til Forsvaret de neste 20 årene, innføring av allmenn verneplikt og ny millitærordning, sier Eriksen Søreide.

Cybertrussel

Det som bekymrer Eriksen Søreide mest er de truslene mange land ikke er klare for.

– Jeg tror de aller fleste land har utfordringer med å kunne håndtere store cyberangrep. Den teknologiske utviklingen går så fort, og trusselaktørene er så mange. Teknologien gir oss noen helt fantastiske nye muligheter, men også noen nye trusler. Skal vi kunne beskytte oss må vi innrette oss annerledes.

Eriksen Søreide mener det er mer uforutsigbarhet og usikkerhet enn før.

– Det er ikke lenger sånn at man må se en stridsvogn rulle over en landegrense for at man skal se at det er en konfliktsituasjon. Likevel forsvinner ikke det gamle - nye og gamle trusler legger seg bare oppå hverandre i flere lag.

Optimistisk

«Ute av stand til å mobilisere i krig: Forsvaret får stryk i hemmelig rapport». Man skulle tro Søreide var misfornøyd med forsida på Klassekampen 10. juli. Selv mener forsvarsministeren at hun og forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen har vært åpne om situasjonsbeskrivelsen helt siden de begge tiltrådte i 2013. Hun mener at alt regjeringen har gjort av budsjettøkninger og reformer i denne perioden, har hatt som mål å gjenoppbygge Forsvaret og forsvarsevnen.

– Det er et resultat av de utfordringene vi har vært helt åpne om fra starten: Reaksjonsevnen og utholdenheten er for svak. Hvis vi ikke klarer å beskrive for folk hvorfor vi må bruke mye mer penger på forsvar, så tror jeg heller ikke at befolkninga vil synes det er greit at en regjering bruker så mye på forsvar som vi gjør.

Tilstanden har vært like dårlig i åresvis, mener hun. Skylden ligger på 20 år med nedbygging, underfinansiering og lav prioritering av Forsvaret.

– Vi er også ærlige om situasjonen som en kontrast til det glansbildet som ble tegna i mange år. Problemet med å ikke snakke om de utfordringene vi har, er at det er den dagen du trenger Forsvaret du vil du oppdage at ting ikke fungerer, sier Eriksen Søreide. På tross av at Forsvaret får dårlige skussmål er hun positiv til framtiden.

– I årsrapporten for 2016 sier forsvarssjefen at trenden har snudd, at vi begynner å se resultatene av tiltakene og at det er grunn til optimisme.

Åpen og ærlig

På tross av at Søreide snakker varmt om åpenhet, har både hun og forsvarssjefen fått kritikk for å holde informasjon tilbake. Sikkerhetsrisikoen får skylda for hemmeligholdet.

– Gradert informasjon om operative forhold har alltid vært gradert. Det er fordi vi har et ansvar etter sikkerhetsloven for å beskytte skjermingsverdig informasjon, så ikke potensielle trusselaktører skal få vite for mye. Det er veldig mye som går kjempebra i Forsvaret, og vi har dyktig og erfarent personell, men vi har en forpliktelse om å si fra om det som ikke går så bra for å kunne løse problemene. Disse utfordringene har vi vært veldig åpne om, mange vil kanskje si i overkant åpne.

– Hva skjer hvis det blir krig? Er vi i stand til å forsvare oss?

– En del av tingene vi bygger opp nå, som reaksjonsevne, utholdenhet og tilgjengelighet, vil bli stadig bedre i tiden fremover. Men vi har de samme utfordringene som alle andre land. Vi har levd 25 år med ganske stor grad av fred og stabilitet i vår del av verden, så mange har ment at det ikke har vært nødvendig å prioritere forsvar.

NATO og Norge

Forsvarsministeren er klar på at Norges forsvarevne er basert på støtte fra resten av NATO.

– Vi har helt siden 1949 vært klare på at vi skal være i stand til å forsvare Norge i en alliert ramme, altså gjennom NATO, mener Søreide.

Det var lenge usikkerhet knyttet til den amerikanske presidenten Donald Trumps uttalelser om NATO-medlemskap. Artikkel 5 i NATO-traktaten forplikter medlemmene til å se et hvert væpnet angrep mot et medlemsland som et angrep mot dem alle, og følgelig bistå det eller de landene som har blitt angrepet.

– Er Norges skjebne i Trumps hender?

– Det er viktig å se på hva amerikanerne gjør, ikke hva Trump sier. Både forsvarsministeren og utenriksministeren har vært krystallklare på USAs forpliktelser, og etter hvert har Trump også bekrefta dette. Engasjementet for europeisk sikkerhet er ikke redusert hos amerikanerne.

I sommer skal Eriksen Søreide ha to uker ferie – men hun logger aldri helt av. Det kan ikke en forsvarsminister, selv om hun gleder seg til å ha dager helt uten planer. Fortsatt er det mye som må fikses i Forsvaret.

– Vi bygger stein på stein hele tida, men hvis vi ikke bygger grunnmuren så hjelper det ikke med alle slags fantastiske våpensystemer, fly og ubåter vi kjøper. Første prioritering er å få det vi har til å virke, sier hun.

Mer fra Dagsavisen