Derfor ga han seg i Sola

Hvem: Arturo Cleveland (33)

Hva: Sa opp jobben som hovedtrener for Sola i helgen etter å ha vært i jobben siden januar. Har tidligere trent Madla og Brodd, og har også fortid både som spiller og assistenttrener i Sola.

– Oppsigelsen din kom litt som lyn fra klar himmel, hva var grunnen?

– Som jeg skrev i pressemeldingen er det av familiære grunner. Jeg har rett og slett ikke tid til å kombinere det lenger, og da hadde det blitt for halv maskin i Sola. De fortjener bedre enn som så.

– Hvordan ble oppsigelsen mottatt i klubben?

– Jeg har hatt en god dialog med styret, så de hadde full forståelse for mitt valg. Blant spillerne var det nok litt dyster stemning, men den bidro jeg nok også til selv da jeg egentlig ikke hadde lyst til å gi meg. Jeg hadde fortsatt om jeg hadde sett en mulighet for det.

– Hvilke tanker gjør du deg om tiden du hadde tilbake i Sola?

– Det var en kjekk tid, med mange unge og lærevillige og treningsvillige spillere. Det har gått litt opp og ned, som det ofte gjør med yngre spillere, men jeg har ingen bekymring for Sola framover. De som tar over får en sulten spillergruppe, med et veldig stort potensial.

– Du mistet nærmere 30 spillere på de rundt åtte månedene i klubben, hvor frustrerende var spillerflukten?

– Da jeg tok over var jeg klar over at det kom til å forsvinne et par, men jeg hadde ikke trodd det kom til å forsvinne så mange spillere. Samtidig kan du ikke grave deg ned heller, fordi det alltid kommer kamper og treninger. Så du må bare gi alt for dem som er i klubben og prøve å få de til å bli så gode som mulig.

– Får vi se deg tilbake i trenermanesjen, eller trekker du deg tilbake fra lokalfotballen for godt?

– Jeg har ingen konkrete planer, så får vi se om det dukker opp noe og jeg har tid og anledning. Jeg liker å se på lokalfotball, og kommer til å følge med og se de kampene jeg kan.

–Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg ble veldig fascinert av å lese biografien om Erik Mykland som kom ut da jeg gikk på videregående. Jeg husker jeg lånte den av Alexander Gabrielsen, og at den gjorde inntrykk.

– Hva gjør deg lykkelig?

– Glade barn, og Liverpool-seier.

– Hvem var din barndomshelt?

– Robbie Fowler

– Hva misliker du mest ved deg selv?

– Akkurat nå må det være vekten. Jeg har en jobb å gjøre der, da den må ned.

– Hva gjør du når du skeier ut?

– Da samler jeg gode venner for å se fotball, og da går det gjerne med noen øl og en del chips.

– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Jeg har vært heldig nok til å unngå det selv, men jeg har dessverre sett rasisme med egne øyne i barne- og ungdomsfotballen. Det er bare trist.

– Er det noe du angrer på?

– Det er det. I barneskolealder ga jeg vekk en Jamie Redknapp-drakt til en jeg ikke lenger har kontakt med. Jeg angret veldig på det da, og litt mindre nå. Men jeg tenker fortsatt på det.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Det måtte ha blitt Steven Gerrard eller Jamie Carragher.