Deler av Stavanger tinghus er vernet

Stavanger tinghus i Bergelandsgata ble oppført fra 1939 til 1951, og ble innviet 21. mai 1952. Byggingen skulle stimulere norsk steinindustri etter krigen, og det er derfor brukt store mengder granitt og marmor under oppføringen. Videre bruk av dagens tingrett vurderes i den pågående utredningen (KVU) til Statsbygg, men Domstoladministrasjonen går langt i å konkludere med at bygningen ikke kan fungere som et rettslokale i framtiden.

Vernet

Hva kan bygningen brukes til? Verdien av dagens tinghus – og forventet pris ved et salg – vil være ett av punktene i KVU-en.

• Les også: Her kan det nye tinghuset komme

– Vi kan ikke gi detaljopplysninger fra utredningen før den oversendes Domstoladministrasjonen. De beslutter når utredningen vil bli offentlig, sier Jorleif Jørgenvåg, prosjektleder hos Statsbygg.

Det som imidlertid er sikkert, er at deler av dagens tinghus er vernet. Både tårnvolumet over inngangspartiet og lagmannsrettssalen er kategorisert som verneklasse 2, bevaring.

– Rettssalen er tidstypisk og har opprinnelige eikepaneler på veggene, malte himlinger, spesialtegnet belysning og utsmykning i behold, heter det i begrunnelsen i landsverneplanen for justissektoren.

– Verneklasse 2 gir ikke et juridisk bindende vern. Kulturminner i verneklasse 2 kan fremmes til regulering, forklarer Jørgenvaag.

Ser ikke for seg riving

Byantikvar Hanne Windsholt forklarer hva vernet betyr i praksis.

• Les også: Tinghuset til jernbanetomten

– Vernestatusen bygningen har er en intensjon, ikke et vedtak. For at vernet skal gjelde formelt, må det vedtas gjennom en reguleringsplan. Hvis en ny eier av bygningen ikke vil ta inn over seg verneintensjonene, kan saken i verste fall ende i departementet, sier Windsholt.

Hun deler vurderingen av at tårnvolumet og lagmannsrettssalen er de mest interessante delene av bygningen.

– Det er vanskelig å tenke seg at tinghuset vil rives. Bygningen vil også miste noe av sin verdi hvis de andre fasadedelene endres. Egentlig bør hele bygningen vernes, mener hun.

Tinghuset ble tegnet på 30-tallet, og er ett av byens få monumentalbygg fra den perioden. Byantikvaren trekker også fram deler av interiøret som verneverdig.

Ønsker gjenbruk av det gamle tinghuset

Torfinn Ingeborgrud (MDG) vil ha det gamle tinghuset gjenbrukt i en delt løsning med nytt tinghus på Nytorget.

– Det er litt rart at Domstoladministrasjonen har avskrevet all videre bruk av det gamle tinghuset, sier Ingeborgrud til RA.

Han ser for seg en delt løsning med for eksempel en luftbru mellom gammelt og nytt bygg.

– Man vet jo ennå ikke om domstolene på Nord-Jæren skal slås sammen. Det er derfor ikke sikkert at man trenger mer enn 10.000 kvadratmeter til nytt tinghus. En løsning kunne vært å sette opp et nybygg av denne størrelsen på Nytorget, og eventuelt brukt den gamle bygningsmassen ved et byggetrinn to, mener Ingeborgrud.

Han tror heller ikke det er realistisk å få en særlig høy pris for det gamle tinghuset ettersom det er mange ledige lokaler i sentrum.