Stavanger bystyre sier nei til å innføre parlamentarisme, men uparlamentarisk språkbruk er for lengst etablert. Alt henger sammen med alt er ord som fremdeles gjelder – bare ikke i Stavanger-politikken. Mens konfliktlinjene er harde, de ideologiske skillene lette å få øye på, har altså medlemsmøtet i Stavanger Ap bestemt at Norges fjerde største by fremdeles skal holde på en formannskapsmodell som fremmer samarbeid over partiskillelinjene og bred enighet.
Med andre ord et helt annet sted enn der Stavanger bystyre er i dag. At alt ikke henger sammen med alt ble vist på et bystyremøte der høyre- og venstresiden knapt har vært mer uenige, men der Ap ble tvunget av sine egne medlemmer til å si nei til å endre måten Stavanger har vært styrt på siden 1837. En parlamentarisk styringsmodell står rett og slett mer i stil med voksenkjeften som praktiseres i bystyret.
De siste ukene har Stavanger-politikken vært preget av hissige utspill fra spesielt Ap og SV, spesielt etter at det kom fram at kuttet i eiendomsskatt mangler noe viktig. Budsjettkameratene Høyre, Frp, KrF, V og Pp har synliggjort fjerning av eiendomsskatt i 2024, men ikke for de tre neste årene. Handlings- og økonomiplanene går alltid over fire år. Fjerningen av eiendomsskatt, et superoptimistisk anslag for skatteinntekter og for altfor lite penger til fleksibelt barnehageopptak fikk SV-gruppeleder Eirik Faret Sakariassen til å se rødt. Et notat fra kommunedirektøren med påpeking av kommunelovens paragraf om realistisk budsjettering, ble tolket som voksenkjeft mot de nye flertallspartienes første budsjett. Stavanger-økonomien har gått som et olja lyn de siste årene, og det er nettopp det som er problemet. En kommune som har skatteinntekter pr innbygger på 127 prosent av landsgjennomsnittet, får ikke beholde pengene selv. Fra 2025 kommer det et nytt inntektssystem for kommunene, der Stavanger trolig må gi mer fra seg til fattigere kommuner.
– Jeg hadde skjems av et så elendig budsjett – et budsjett bare en mor kan elske. Notatet fra kommunedirektøren er voksenkjeft. Flertallet har levert slurvete og dårlig arbeid. Alle opposisjonsbudsjettene er mer seriøse enn det flertallet la fram, og det er ikke et godt tegn. Bystyret er arbeidsgiver, med det flertallet som er nå er vi en dårlig arbeidsgiver, hamret Faret Sakariassen løs fra talerstolen – og pådro seg straks elleve replikker fra høyresiden og mild refs fra ordfører Sissel Knutsen Hegdal (H) med formaning om å holde en god tone. Høyres Kjell Erik Grøsfjeld fulgte opp med å replisere med at SV og venstresiden doper budsjettene sine med eiendomsskatt, mens Erlend Jordal (H) siterte tidligere SV-leder Kristin Halvorsens teste om for mye Møllers tran i sitt svar til Eirik Faret Sakariassen. – Det er tvert om høyresiden som har tatt for lite Møllers tran, lød diagnosen fra SVs fremste i bystyret.
Ansvarliggjøring av politikere er nøkkelordene i et parlamentarisk system. I Stavanger er det nokså bred enighet om at det må tas noen grep for å unngå at kommunen går med røde tall i 2027, men de blå flertallspartiene har pekt på kommunedirektøren når «hvor skal det kuttes?»-spørsmålet dukker opp. Hvis det ikke er i førstelinje, der pedagoger, SFO-assistenter og helsearbeidere befinner seg? Hvor skal det da kuttes? I det ansiktsløse byråkratiet, der det sitter saksbehandlere som snart skal behandle barnehageopptak hele året? Når Fremskrittspartiet så friskt sier «kjekt å ha»-oppgaver - hvem tenker de på da?
Politikere som sier «dette må kommunedirektøren utrede» hver gang de får et vondt og vanskelig spørsmål, fortjener gjerne litt voksenkjeft?