Av: Linda Susanne Krüger, bystyrepolitiker (Ap)
Stavanger er inne i tøffe økonomiske tider. Vi har en langt lavere skatteinngang enn for noen år siden, i tillegg til landets høyeste arbeidsledighet. Vi må enda en gang effektivisere og knipe igjen pengesekken, og vi har en regjering som ikke ser ut til å bry seg nevneverdig om dette. Pakkene med penger som sendes vår vei gjør lite og ingenting for våre innbyggere. Vi må fortsatt spare innen eldreomsorg og skole.
Stavanger Arbeiderparti foreslo i vårt alternative budsjett å kutte i politikerhonorarene her i byen med fem millioner kroner. Fordi vi mener at vi som folkevalgte skal og bør ta vår del av at vi faktisk ikke har de samme rammene som vi hadde for noen år tilbake. For hvert bystyremøte får hver politiker 1500 kroner. Det er ikke et stort honorar, det er mye lesing av dokumenter på forhånd og det er over 5 timer lange møter. Det er ikke her de store pengene går. Men de ulike utvalgene og selskapene koster mye mer. Bare finansstyret koster nesten 1 million kroner i året. Og det siste møtet som ble avviklet der før jul tok 1 time, 37 minutter og 34 sekunder. Hvorav 1 time og 33 minutter gikk til presentasjoner, mens den resterende tiden på i overkant av 4 minutter gikk til behandling av sakene på sakskartet. Er det vel anvendte penger?
I tillegg er det opprettet flere andre nye utvalg det siste året. Et utvalg for Forum-området, et nytt tomteforetak og et nytt boligforetak. Alle disse har fått egne politikerstyrte styrer.
Flertallspartiene H, Frp, V, KrF og Pp opprettet disse utvalgene og sikret seg på den måten enda mer i honorar. I tillegg er det sånn at dette flertallet har sikret seg leder og nestleder i alle kommunalstyrene (med unntak av kontrollutvalget, men at flertallspartiene skulle drive kontroll med seg selv faller på sin egen urimelighet og uryddighet). I de andre storbyene deler man på ledervervene. Man sikrer alle den samme informasjonen og man får til et åpent klima mellom posisjon og opposisjon. I Trondheim har for eksempel Høyre lederen for finans- og næringskomiteen. De andre storbyene utøver en raushet som vi mangler i Stavanger-politikken. I Stavanger har man bestemt at det ønsker man ikke, og man har derfor lagt disse vervene til flertallspartiene. Så er det også sånn at det samme flertallet ikke ser meningen med å kutte i politikerhonorarene. Dette i tider der folk mister jobbene sine, må si opp SFO-plassen fordi de ikke har råd å beholde den eller har nådd maksgrensen av hvor lang tid de kan motta arbeidsavklaringspenger. Posten for folkevalgte er den eneste posten på kommunens budsjett som ikke har krav til effektivisering på mellom 0,2 og 0,8 prosent, – tenk det.
På Stortinget like før jul ble det fattet et lite gjennomtenkt vedtak om to års etterlønn for politikere som går ut av vervene sine. Dette er helt uhørt, og heldigvis snudde Ap og de andre partiene da man skjønte hva man stemte for. De snudde, fordi det ikke er en skam å innrømme at man har sittet med hodet under armen og ikke tenkt skikkelig. Det står det respekt av.
Stavanger Arbeiderparti er skuffet over at flertallet i Stavanger ikke ser ut til å ville gjøre det samme vedrørende honorarer. Det er overraskende at de ikke ser at dette ville vært et vedtak som viste at vi som politikere tar ansvar, at vi er på folkets side, at vi innser at flertallet i byen har styrt uansvarlig i gode tider slik at vi nå straffes fordi vi ikke har et øre på bok. Det er mange kronikker med fagre ord for tiden. Framstående politikere skriver hver uke i avisene om at alt skal fortsette å være like bra som før. At kvaliteten skal være den samme.
Vi forstår ikke hvordan dette skal gå til. I vårt budsjett har vi tatt konsekvensene av at tidene er trange. Vi har økt bevilgningene til skolen mer enn flertallet har gjort. Vi har økt antall sykehjemsplasser i en tid hvor cirka 60 personer hver dag står i kø. Det har ikke flertallspartiene klart. Vi ville satse på et prosjekt med økt grunnbemanning i sykehjem for å bedre hverdagen for ansatte og pasienter. Dette ville ikke flertallspartiene. Istedenfor har de klart å beholde sine lukrative honorar. Ingen av politikerne i byen kan gi innbyggerne våre den julegaven de fortjener, nemlig null kutt innen viktige områder. Men Stavanger Arbeiderparti vil i hvert fall vise at vi tar folkets tilbakemeldinger om at vi også bør ta vår del av kuttene, på alvor. Fordi vi mener at det bare skulle mangle. Vi gjør en viktig jobb, politikk er krevende. Men vi gjør ikke en viktigere jobb enn Stavangers 130.000 innbyggere.