Av Kristoffer Sivertsen, leder Stavanger Frp, og Leif Arne Moi Nilsen, nestleder i kommunalstyret for miljø og utbygging (Frp)
Tørnkvist og Sorteberg hevder at det i vårt leserinnlegg «Er det akseptabelt at politikere bestemmer om du skal få lov til å kjøre bil», fremgår at luftkvaliteten i Stavanger aldri er målt etter EU-direktivene, og at luftkvalitetsmålingene som foretas ikke er godkjent etter EU-standard.
LES OGSÅ: Luften i Stavanger måles i tråd med EU-regelverket
Hvordan Tørnkvist og Sorteberg tolker den eneste setningen i leserinnlegget om dagens plassering av målestasjoner er noe underlig: «Utplassering av riktig måleinstrument for luftkvalitet gjennomført i henhold til EUs direktiv for luftkvalitet er en begynnelse». Vi lar leserne få tolke setningen selv, ikke gjennom øynene til den forforståelse som ser ut til å bli lagt til grunn.
Tørnkvist og Sorteberg er opptatt av minstestandarder for måling og kan se ut til å si seg fornøyd med det. I Aftenbladet viser de to til at «Om plassering av veinære målestasjoner står det blant annet videre i Kommisjonsdirektiv (EU) 2015/1480 at de skal plasseres minst 25 meter fra kanten av store veikryss, og ikke mer enn 10 meter fra fortauskanten».
Vi mener at fremstillingen blir for mye svart og hvitt når vi kun skal legge til grunn minimumskrav. Gråtonene representerer ofte utvalget der de helhetlige svarene finnes og vi er bekymret for at nettopp de helhetlige svarene ikke blir fanget opp.
Det representerer noe av kjernen i problemet. For mange sier seg fornøyd med minstestandarder, og ser bort fra at forurensningsforskriften viser til at «det skal etableres målestasjoner som kan gi representative data». Uttrykket representative data legger opp til en vurdering.
Det er vanskelig å anta at målingene er representative når det ikke er vurdert lokale forhold i Stavanger. Dette påpekes også av Miljøenheten i Trondheim kommunes rapport fra 2015 hvor det fremgår at «lokalt eller i perioder kan bygge- og anleggsvirksomhet være den viktigste kilden til svevestøv».
Tørnkvist og Sorteberg hevder på sin side at Kannik målestasjon er grundig dokumentert og evaluert i rapport M-358 – Norges målenettverk for luftkvalitet – gjennomgang av stasjonsplasseringer i forhold til krav i EUs luftkvalitetsdirektiver. Underlig er det at ved gjennomgangen av Kannik målestasjonen i rapport M-358 ikke engang er gitt klassifisering på området i dag. Det vises i den anledning til at området står som «ikke definert». Det medfører en svakhet i fremstillingen.
Bemerkelsesverdig står det i rapporten om kilder i nærheten ikke et eneste ord om veiprosjekter eller planlagte veiprosjekter. Det stilles spørsmål til at det ikke vurderes at det omfattende arbeidet med tunneller og utløp ifbm. ryfast og eiganestunnelen tillegges noen betydning for svevestøv og annen forurensning. I rapporten er det en egen kategori for dette definert som «annet». Den blir ikke brukt for Kannik målestasjon. Kanskje skyldes det metoden benyttet, men vi mener likevel det skaper en ubehagelig usikkerhet.
Vi skriver ikke at dette vil redde luftkvaliteten, men at vi vil være sikre på den faktaen som vi får oppgitt. Vi må vite at tiltak som settes inn vil ha virkning. Ellers kan vi risikere å bruke skattebetalernes penger på tiltak som ikke har virkning og si oss fornøyde med det.
Utfordringen er samtidig at enkelte politiske partier søker påskudd for å innføre restriksjoner for folks bilbruk, valg av dekk og flere avgifter til egen fordel. Da kan vi ikke ta lettvint på faktasøken og nøye oss med minstemål.
For FrP er det viktigere å løse problem, enn å sette seg tilbake og være fornøyd med å ha gjort noe som senere viser seg å ikke ha virkning. I stedet for å gå minimumskravene i sømmene inviterer vi Tørnkvist og Sorteberg til å komme med innspill til hvordan vi kan foreta en optimal måling av Stavanger luftkvalitet, plassering av flere målestasjoner og andre tiltak for å få en så nøyaktig måling som mulig. Det tjener vi alle på.