Debatt

Debatt: Hakk i platen

Arbeider­partiet og Frp synes å ha forskjellig forventning til hva som er en «verdig eldreomsorg», skriver Cecilie Bjelland (Ap).

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av: Cecilie Bjelland, Gruppeleder i Stavanger Arbeiderparti og Sentral­styremedlem Arbeiderpartiet

«Hakk i platen» er et velkjent begrep for alle med vinylplater. En feil på platen – og plutselig stopper musikken og samme spor blir repetert gang, på gang, på gang ...

Det er ikke bare en feil på platen – det er kjedelig å lytte til. Samme følelsen har jeg fått denne sommeren når Fremskrittspartiets Bård Hoksrud gang på gang angriper Arbeiderpartiet, sist i RA 10. august.

LES OGSÅ: Debatt: De eldre skal prioriteres

Dessverre for Hoksrud er det ikke slik at en dårlig Frp-sak blir bedre av å bli repetert gang på gang. Gjentatte angrep på Arbeiderpartiet kan ikke endre på at regjeringens prestisjesak knyttet til statlig finansiering av eldreomsorgen er og forblir en flopp. Kun seks kommuner i Norge vil være med på regjeringens forsøksordning, rett og slett fordi den er for dårlig.

Kommuneøkonomien er allerede under hardt press med dagens regjering og vi har ikke råd til nye, eksperimentelle prosjekter der sannsynligheten for å tape penger er store. Det var også brukt som begrunnelse for at et flertall bestående av Frp, H, V og KrF – regjeringens lille speilbilde i Stavanger – stemte mot å delta i prøveprosjektet for vår kommune. Her var vi faktisk ganske så enige tverrpolitisk, prosjektet var for dårlig.

Som lokalpolitiker må jeg ellers innrømme at min detaljkunnskap om andre kommuner er begrenset, men jeg undres på om ikke det også gjelder Hoksrud når han også angriper eldreomsorgen i Arbeiderparti-styrte Trondheim. Det er vel ikke en ­kommune som ikke har et forbedringspotensial, men nettopp arbeidet knyttet til aktivitet, «livsglede» for eldre og sertifisering av sykehjem har vært en inspirasjonskilde for andre kommuner. Hoksruds kritikk framstår derfor som lite treffende, ja kanskje også noe kunnskapsløs, og dessverre må vi også her konstatere at vi har en regjering som ikke synes å forstå Kommune-Norge.

Men kanskje er det ikke bare forståelsen som er forskjellig. Arbeider­partiet og Frp synes å ha forskjellig forventning til hva som er en «verdig eldreomsorg». Hvordan skal vi ellers tolke det når Hoksruds partifelle og nestleder i kommunalstyret for levekår så seint som i april i år uttalte til Stavanger Aftenblad: «Helt normalt å bo i stua hos familien sin, mener Sissel Stenberg, Frp om 92 år gamle pleietrengende Margit som har mistet leiligheten sin i oversvømmelse, men som ikke har fått korttidsplass på sykehjem av kommunen.» Arbeiderpartiet mente og mener at dette ikke er «helt normalt». På samme måte som vi ikke aksepterer at levekårsbudsjettet skal kuttes år for år slik flertallspartiene med Frp og H i førersetet nå gjør i Stavanger. Når Frp-styrte kommuners tilbud til pleietrengende er en seng under trappen i stuen til barna, da er det flaut å høre på Hoksruds selvskryt på partiets vegne.

Stort bedre er det ikke å høre Hoksruds lovprising av fritt behandlingsvalg, enda en av regjeringens prestisjesaker som har kommet skjevt ut. Til nå har 194 personer brukt ordningen. For å sette det i perspektiv – 194 personer i Norge har kanskje fått noe raskere behandling enn de ellers ville fått – på grunn av regjeringens viktigste prestisjeprosjekt. Det utgjør ikke engang en halv promille av de 1,3 millioner pasientkontakter som Helseregion Vest alene sto for i 2015. Samtidig som antallet helsebyråkrater har økt kraftig under den blåblå regjeringen. Dette siste snakkes det imidlertid ikke særlig om av Frp, men det er kanskje fordi Arbeiderpartiet vanskelig kan være ansvarlig også for denne delen av regjeringens politikk?

Statlig finansiering av eldreomsorg, fritt behandlingsvalg, kommunereform – til nå har regjeringens prestisjeprosjekter blitt kostbare prøvekluter med liten eller ingen effekt. La oss håpe at vi framover ser en regjering som bruker litt mindre rosende ord om floppene sine og i stedet legger mer penger på bordet, og dermed et større handlingsrom for kommunene som må følge opp alle valgløftene.

Mer fra: Debatt