Debatt

Debatt: Administrasjon, politikk og valg av teknologi for bussveisystemet

Valg av teknologi for bussveisystemet er et politisk spørsmål, og har alltid vært det, skriver Frede Cappelen (Ap).

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Tekst: Frede Cappelen, medlem av kommunalstyret for byutvikling i Stavanger (Ap)

Leif Arne Moi Nilsen har en ny utblåsing mot fylkessamferdselssjef Gottfried Heinzerling. Denne gangen som en kommentar til redaktør Bjørn Sæbøs innlegg i RA, der han reagerer på Moi Nilsens angrep mot fylkessamferdselssjefen. Moi Nilsen stemplet Heinzerling som utgått på dato, og ba ham om å ta sin hatt og gå. Bakgrunnen var et intervju med Heinzerling der han kommenterte fylkessamferdselsstyrets vedtak om å gå en ny runde for å sjekke hvorvidt trolleybussteknologien var den enste aktuelle for bussveisystemet, eller om utviklingen av andre ikke-fossile løsninger var kommet så langt at dette burde vurderes. Fylkessamferdselssjefen understreket at trolleybussteknologien er den eneste som er tilstrekkelig utprøvd til å kunne brukes for bussveisystemet, men at andre løsninger vil være aktuelt å prøve ut for andre busser i kollektivtrafikken. Han beklaget seg også over at det nå var gått politikk i saken, og var engstelig for at man ikke fikk en avklaring før forhandlingene med staten om bymiljøavtalene skulle starte i april.

LES OGSÅ: Leder: «Jakten på byråkratene»

Dette omskriver Moi Nilsen til at Heinzerling har uttalt at teknologien ikke fantes, og går på dette uberettigede grunnlaget løs på ham med en type grisetakling av en offentlig tjenestemann som til og med for Moi Nilsen er sjelden vare. Denne utblåsingen er behørig kommentert av fylkesordføreren og fylkesvaraordføreren, og jeg skal la den ligge her.

Under overskriften «Politiker i byråkratklær» forsøker Moi Nilsen å belære redaktør Sæbø om hvordan rollefordelingen mellom politikere og faglig administrasjon er, og særlig hva administrasjonens skal holde seg borte fra. Han påpeker ganske riktig at det er politikernes ansvar å vedta, men mener at administrasjonens rolle er begrenset til å gjennomføre de vedtakene som fylkestinget vedtar. Moi Nilsen unnlater å ta med at administrasjonen også har en viktig oppgave i å bringe fram fakta, analyser og vurderinger som underlag for de politiske vedtakene. Dette er en helt nødvendig kvalitetssikring av de politiske vedtakene. Etter plan og bygningsloven har kommunene sågar en plikt til å sikre tilgang til faglig ekspertise ved behandling av saker etter loven. Administrasjonen må også ha rett, og jeg mener også plikt, til å si ifra om uheldige konsekvenser av forslag eller vedtak som gjøres av politikerne. Og administrasjonen må kunne redegjøre for dette når de blir spurt av pressen, selv om man bør være noe tilbakeholden når det gjelder å polemisere mot politiske vedtak. Moi Nilsen er redd for politikere i byråkratklær. Jeg er mer redd for at politikere kan komme til å stå uten klær fordi vedtak er ulovlige, bygger på feil fakta, eller har uforutsette konsekvenser som politikerne kunne og burde ha tatt hensyn til.

LES OGSÅ: Snuoperasjonen som kan gi mer diesel

Fylkessamferdselssjefen beklager at det er gått politikk i saken. Det er det ikke grunnlag for. Valg av teknologi for bussveisystemet er et politisk spørsmål, og har alltid vært det. Valget av teknologien for bussveisystemet vil blant annet bero på en avveining mellom forskjellen i risikoen for driftsavbrudd ved det mer velprøvde trolleybuss-systemet og annen ikke-fossil teknologi, slik som batteridrift og ladning. En ekstra utfordringer er at batteri- og ladningsteknologien er i rivende utvikling. Den blir stadig bedre, men systemene konkurrerer med hverandre uten at det enda foreligger en internasjonal anerkjent standard for ladning m.v. Fagadministrasjonen har en viktig rolle i å klargjøre hvilke risikofaktorer som foreligger og konsekvensene av dem. Det er imidlertid politikerne som må avveie disse faktorene opp mot hverandre og gjøre et valg. Det er klart at sikker drift uten driftsavbrudd er viktig når man skal starte opp det nye bussveisystemet. Det vil være meget uheldig om systemet fikk problemer og stopp i trafikken. På den andre siden er det åpenbare ulemper med et ledningsnett langs traseen, særlig i sentrumsområdene. Hvilket risikonivå kan vi tåle for å slippe ulempene ved ledningsnettet til et trolleybuss-system? Det må politikerne svare på, og svaret bør komme tidsnok til at bussveisystemet ikke forsinkes, men kommer i drift i 2021. Det bør være plass til en ny runde, men det er en grense for hvor lenge man kan søke ny informasjon og oppdatere informasjonsgrunnlaget før et endelig valg av teknologiske løsninger må tas.

LES OGSÅ: Moi Nilsen ber Heinzerling trekke seg

Mer fra: Debatt