Da Viking spare-sparket sin egen melkeku

Tall fra prospektet til Vikings spillerinvesteringsselskap, Støttespilleren AS, viser at de mørkeblå gikk 33,5 millioner i overskudd på kjøp og salg av spillere fra 2010 til 2015.

Et årlig snitt på 6,7 millioner kroner reddet likevel ikke den gamle spissen fra Chelmsford sør i London fra sparekniven i 2016. Slenger du på 2017-salget av Samuel Adegbenro, som kom inn i klubben under Goodchild, er tallet sannsynligvis enda høyere.

En vesentlig del av det totale plusset på posten for kjøp og salg i Vikings regnskap skrev seg fra store videresalg av rimelige spillere engelskmannen hadde funnet.

Han ble ansatt som speider i 2012 da Geir Solstad og Arne Larsen Økland bestemte seg for at spillerlogistikk skulle settes på kartet som et satsingsfelt og inntektskilde. Klubben hadde tidligere år som regel budsjettert med salg av spillere. Noen ganger også gått i pluss. Direktøren og styrelederen var likevel de første i Viking som så en klar forretningsmodell på området. Tidligere het det kjekt «at Viking ikke var en selgende klubb». Med en stram økonomi snudde de to kjerringen på hodet og ansatte noen på feltet.

– Planen var å finne spillere som hadde videresalgspotensial. Jeg mener Joackim Jørgensen var den eneste spilleren jeg var involvert i som befant seg i kategorien etablert, forteller Goodchild til RA.

LES OGSÅ: - Viking vil aldri få suksess med dagens modell

Islandsk avkastning

I utgangspunktet skulle det letes i hele Skandinavia. Briten skjønte fort hvor det var mest talent til en rimelig penge.

– Island. De har eksportert klart flest spillere ut med suksess de siste årene. Jeg startet med å kikke på U-landslagene deres. Det var enormt med talent. På Island løfter de spillerne tidlig oppover i årsklassene. Modellen er smart for å få dem gode tidlig. Det tok ikke lang tid før jeg oppdaget Jón Dadi Bödvarsson og Sverrir Ingason.

Goodchild fikk fort kontakter på Sagaøyen. Blant annet den svært aktive agenten Magnus Magnusson. Han styrte karrierene til begge de to – samt Björn Daniel Sverrison.

– Islandske spillere er ikke klare til å gå rett inn i klubber i Championship eller 2. Bundesliga. De må ha en mellomstasjon. Det var perfekt for vår forretningsmodell. Faktisk valgte Ingason bort en god nederlandsk klubb for å komme til Viking. Han innså at her ville han få spille fast, sier 59-åringen.

(Saken fortsetter under bildet)

Viking betalte under én million for spilleren. Han ble solgt ett år senere for over seks millioner kroner til Lokeren. Da han siden havnet i spanske Granada for 1,5 millioner euro dryppet det enda mer penger på Viking som hadde en klausul om videresalg i avtalen. Nå spiller han i russiske Rostov.

– Det må ligge en god klubb i bunn om du skal være en mellomstasjon for slike spillere. Vi var det. Viking har et navn i Europa etter kampene mot Chelsea og Barcelona.

LES OGSÅ: Forgaard angrer på at pengene satt for løst

Ikke alle blir suksess

Goodchild poengterer at de aller beste spillerne, på det gedigne europeiske overgangsmarkedet, alltid vil gå rett til Premier League.

– Men de har ikke plass til alle. Det finnes talent der ute om du vet hvor du skal lete og gjør en grundig jobb.

I Estland fant han Karol Mets.

– Han var bankers. En ung landslagsmann. Jeg så han faktisk live første gangen da han debuterte i serien. Egentlig skulle jeg kikke på Henri Anier, men merket meg navnet til denne 16-åringen.

Mets spiller nå i nederlandske NAC Breda. Viking fikk rundt én million og utlegget tilbake. Men de fikk også fire år av karrieren hans, selv om det ikke ble det store salget alle håpte på.

Samuel Adegbenro og Suleiman Abdullahi var de aller største eventyrene økonomisk.

(Saken fortsetter under bildet)

– Men her skal jeg ikke ha hovedæren. Jeg så dem aldri i Nigeria. De ble foreslått via agent Atta Anneke.

Usman Sale og Aniekpeno Udo har ikke slått til i like stor grad. Disse så Goodchild i Nigeria.

– Udo var helt fantastisk da jeg så ham, men av ulike grunner har det ikke fungert her. Sale er veldig på gang. Han har vært uheldig med skader, men jeg tror fortsatt han kan bli et salgsobjekt. Husk at det også handler om individet. De må selv også ta et tak for å lykkes i en ny verden, sier den tidligere speideren – og fortsetter:

– Du vil aldri lykkes med alle spillerne du finner, men det handler om å gi det best mulig sjanse for å gjøre det med spillerkjøp.

Klare regler

Han forteller at Viking tok dette på alvor. Ingen ble kjøpt inn før speideren hadde sett vedkommende live minst to eller tre ganger. I tillegg måtte en av de andre fra den sportslige ledelsen ta en titt – dersom et prøvespill ikke var mulig. Det skulle kvalitetssikres. Viking hadde bommet nok. Det holdt ikke med video og agentanbefalinger.

I norsk fotball er spillerekruttering via speidere stort sett en oversett post i budsjettene. I 2012 var det bare RBK som hadde sin egen speider. Viking drev på langt nær nybrottsarbeid ved å bruke Goodchild.

– Agenter har skylapper på og skal kun selge inn sine egne spillere. Det er derfor det er så farlig å gå utelukkende den veien, sier Goodchild.

I resten av Europa er historien en annen. Markedet støvsuges for talent og rekruttering er noe man bruker store penger på. Goodchild forteller gjerne om Wolves hvor han nå jobber.

– Selv om det er Championship er det Premier League-nivå på Wolves. Det er omtrent som å ha komme til det forjettede land – selv om klubber som United og Chelsea er enda større. Vi er syv mann i klubben som utelukkende jobber med å finne folk til A-stallen på fulltid. Så har klubben 40 speidere i deltidsstillinger som kikker etter talent til akademiet.

– Hvor mye avkastning bør en klubb som Viking ha på et spillerkjøp når vedkommende selges?

– Mye. For du kommer til å bomme noen ganger. Men klarer du et salg på 10–15 millioner en gang i blant, vil en klubb som Viking tjene gode penger på området.

Goodchild, som først kom til Stavanger som spiller i 1981, bor fortsatt på Tasta. I helgene reiser han for se på spillere. Dessuten koser han seg nå med vikarjobb som trener på Jåttåvågen VGS mens hans tidligere elev Runar Andersen har pappapermisjon.

LES OGSÅ: Forbereder livet i Obos-ligaen

Ville stilt opp i sommer

Da han ble vist døren i Viking i fjor, var det tungt. Han er den første til å erkjenne det. Selv om han prøvde å peke på at han genererte mye penger, og at dette var strategisk usmart, var ledelsen bundet på hender og føtter. Det måtte kuttes. Beskjeden fra styret var tydelig. Goodchild var overrasket over beslutningen, men gikk videre.

– Jeg tenkte OK. Dette er fotball. Det er en dynamisk bransje hvor folk skifter beite. Samtidig var det selvsagt følelser involvert etter så mange år i klubben. Ingen er uten det etter så mange år samme sted.

Han erkjenner at han savner kameratskapet og samholdet. Samtidig er mange av dem han jobbet med også borte. Apparatet som rigget Viking for toppstrid er fjernet.

At klubben nå går ned, synes han bare er ulidelig trist. Han tror heller ikke de går rett opp igjen. Til det er kaoset for stort og skaden er skjedd.

– Alt handler om penger. De må ha kapital for å restarte dette. Jeg tror ikke troppen er god nok til å gå opp nå. Alle vil slå Viking i Obos-ligaen neste år. Det blir meget vanskelig. Du skal selvsagt utvikle egne spillere, men en klubb som Viking må også hente inn folk, peker han på.

Det skjedde også i sommer. Åtte kom inn. Men omstendighetene var ikke helt etter Goodchilds smak.

– Det er lett å være etterpåklok, men du ser jo at det ikke er godt nok. Med ressursene som ble gjort tilgjengelig må man ta et valg på om man skal hente unge talenter eller etablerte spillere som kan gå rett inn. De gikk verken for A eller B. I situasjonen de var i ville jeg heller brukt alle pengene på to eller tre etablerte – som de faktisk har sett i aksjon.

På dette tidspunktet i sommer var Goodchild arbeidsledig. Noen av de nye kjente Ian Burchnall. Andre kom via agentinnspill og kontaktene til sportssjef Bård Wiggen.

– Hva ville du sagt om Viking ringte og tilbød deg noen månedslønner for å hjelpe dem med sommershoppingen?

– Da hadde jeg selvsagt stilt meg til disposisjon.

Fakta:
Spillere som kom inn under Goodchilds tid som speider:
Joan Simun Edmundsson
Henri Anier
Jón Dadi Bödvarsson
Osita Henry Chikere
Benjamin Sulimani
Sverrir Ingason
Joackim Jørgensen
Bjørn Daniel Sverrisson
Karol Mets
Kieffer Moore
Suleiman Abdullahi
Samuel Adegbenro
Patrick Pedersen
Aniekpeno Udoh
Usman Sale
AJ Soares
Abdisalam Ibrahim

Sentrale personer som er borte fra Viking de siste årene:
Ole Askeland (kommunikasjon og samfunnsansvar)
Kjell Inge Olsen (utviklingssjef)
Merethe Nevland (mangeårig klubbsekretær)
Gary Goodchild (speider og mangeårig trener)
Børge Moi Nilsen (Marked)
Arild Gjerde (Marked)
Gaute Aadnesen (Kommersiell leder)
Dag Ove Aksland (Kommersiell direktør)

Vikings fall: Hvor gikk det galt?

Vikings nedrykk er et faktum. RA vil i denne serien rette søkelyset mot tidligere direktører, eiere, trenere, stadion og fansen. 

Del 1 – Direktørene

[ Økland snakker ut: – Det startet et helvete innad ]

[ Angrer på at pengene satt for løst ]

[ Forbereder tilværelsen i Obos-ligaen ]

Del 2 – De som fikk sparken

[ Da Viking spare-sparket sin egen melkeku ]

[ – Folk vet knapt nok hva jeg gjør i Viking ]

[ Disse fire må gå i Viking ]

Del 3 – Eierne

[ Bjørn Maaseide: – Kanskje konkurs er det beste ]

[ Ole Rugland: – Helt feil retning med konkurs ]

Del 4 – Identiteten

[ Ville slå sammen Viking og Oilers ]

[ Fortsatt en splittet klubbsjel ]

Del 5 – Trenerne

Jonevret: – Satsingen manglet forankring i virkeligheten 
Topptrenerne som mislyktes i klubben
– Tar vi oss ikke råd til å bygge klubben, kan vi bli værende i OBOS-ligaen

Del 6 – Fansen

[ Tre måter å leve med Vikings fall ]

Del 7 – Akademiet

Årlig pluss på 3,8 millioner på akademiet
Disse talentene vil høste erfaring i OBOS-ligaen