Annonse
Slik så det ut da et cruiseskip lå til kai under årets Gladmat. Foto: Lasse Hansen

Cruiseturisme for enhver pris?

DEBATT: Alle ønsker fordelene med turismen, men ingen ønsker ulempene.

Annonse
Rogalandsavis

Av: Birgitte Dambo, mastergrad i sosialantropologi – turisme i Kina

For reiselivsnæringen har det lenge vært en drøm om å få storskala turisme til Rogaland. Den etterlengtede turismen er nå på full fart inn i byene, bygdene, fjellheimen og i livene våre. Hver dag endres byen vår litt, og tilpasses cruiseturistene som kommer. 

Er cruiseturisme noe vi bør ønske varmt velkommen, eller være skeptiske til?

Både lokalt og nasjonalt er vi underutviklet når det gjelder å tilrettelegge og tjene penger på turisme. Samtidig ser vi tydelig bakdelene av denne sommerens masseturisme: Forurensning i luften og i vannet. Store folkemasser i byene og på turstiene. Stier ødelegges, søppel- og toalettpapirmengden vokser, redningsaksjoner i fjellet blir hyppigere og dyrere. 

Før cruiseskipene hadde Stavanger flere ubrukte kaianlegg og stor kapasitet til å ta imot store skip. Havne­vesenet hadde mye å hente ved at disse anleggene ble tatt i bruk. Skipene ligger i havn i et knapt døgn, og turistene tilbringer kanskje noen timer i Stavanger sentrum. Innovasjon Norge mener at hver og en av dem legger igjen 800 kroner i regionen. Men ifølge forskere fra UiB er beløpet nærmere 300 kroner. Ikke mer. Forrige sesong tok Havne­vesenet i Stavanger imot over 171 cruiseskip og over 300.000 gjester gikk i land. Mannskap kommer i tillegg. Anløps- og kaiavgift på et stort skip på 90.000 tonn med plass til 2500 passasjerer betaler anslagsvis 100.000 for å ligge til kai en dag i Stavanger. 

LES OGSÅ: 9000 cruiseturister på én dag

I 2017 får vi 19 flere anløp, og ca. 70.000 flere passasjerer til Stavanger sentrum sammenlignet med fjoråret. Miljøkostnadene ved å ha cruiseskip liggende til kai er enorme. Det koster oss alle i luftforurensing og renovasjon. 

Mange som arbeider i Stavanger sentrum har fått merke på kroppen hvordan luftkvaliteten forringes når skipene ligger til kai.  Kontorer langs kaien, og til og med helt oppe på Valberget, har opplevd dårlig luftkvalitet. På enkelte sommerdager i fjor har de vært nødt til å lukke vinduene og gå hjem fra jobb på grunn av hodepine da flere store cruiseskip lå til kai. Selveste cruisegeneralen, Anders Bang-Andersen har innrømmet at det er dager da det er vanskelig for ham å benytte kontoret sitt i gamle Stavanger på grunn av luftforurensning fra cruiseskipene.

Et mellomstort cruiseskip produserer 50 tonn søppel og kloakk i løpet av et døgn. Dette er like mye som en mellomstor norsk kommune. Transport av cruiseturister til attraksjonene kommer i tillegg. Hvorfor er anløpshavnene – slik som Stavanger – villige til å ta miljøregningen av hundretalls med sightseeingbusser som skal til Prekestolen? 

Hva koster det når masseturistene gjør sitt inntog?

Hva har vi som bor og bruker byen å tjene på cruiseturistene? Cruiseturisme er ikke en bærekraftig form for turisme.  I tillegg eliminerer cruiseturisme andre mer bærekraftige turistgrupper. Cruise­turisme gjør Stavanger-området mindre attraktivt for besøkende som søker autentiske opplevelser og oppholder seg her over tid.  Preikestolen og Kjerag er hovedårsakene til at Stavanger er en populær cruisedestinasjon. Disse er nå massive trekkplaster, mye takket være sosiale medier. Vi som bor her forventes å være hyggelige og gjestfrie overfor turistene, gjestfriheten er en del av opplevelsespakken turistene har kjøpt. Samtidig bruker turistene av våre ressurser og legger lite igjen av verdi. Lokale redningsgrupper stiller opp helt gratis for turister som kommer dårlig forberedt på fjelltur i norsk klima og natur. Stavanger kommune og havnevesenet tjener godt på cruiseanløpene som kommer for å opplever Prekestolen og Kjerag. Dette er et regnestykke som ikke går opp.

LES OGSÅ: Frykter Preikestolen kan falle ned og lage flodbølge

Hvordan kan regionen tjener mer på cruiseskipene? 

Både små og store havner konkurrer mot å ta imot cruiseskip på egen bekostning. 

Svalbard har en avgift på 150 kroner per cruisepassasjer. Dette kan innføres på nasjonalt nivå. I tillegg bør rederiene som samarbeider med Stavanger fokusere på kjøpesterke grupper som ønsker å bruke tid og penger i regionen vår – slik som kulturturister.  Billige pakkeløsninger er feil retning for å få en positiv turismeutvikling.

Med kort avstand til Sola flyplass har Stavanger alle muligheter til å kunne bli snuhavn for cruiseskip – og det er her de virkelige cruisepengene ligger. Men Bergen ligger langt foran i arbeidet med å etablere snuhavn langs sørvestkysten. 

Hvorfor har ikke Turistforeningen eller andre aktører fra friluftsnæringen etablert et tursenter slik de har i Stavanger sentrum? Et senter som selger utstyr, klær, nistemat og gode råd i bunnen av Preikstolen og Kjerag, er en potensiell gullgruve for kjøpesterke turister. Hvorfor er det ikke obligatorisk for cruiseturister å kjøpe spennende, guidede turer med gode historiefortellere til disse naturattraksjonene? Det vil gi turistene en mer innholdsrik og tryggere opplevelse, og turistene legger igjen et større nettoutbytte. Dødsfall, ulykker og dårlig turistsikkerhet har derimot en målbar avskrekkrekkende effekt. 

Når lokalsamfunn eksisterer kun for turistene – slik som småsteder langs Geirangerfjorden – mister de sin egenart. Cruiseturismen fortærer sitt eget avkom, reisemålene og byen vår.  Se for eksempel på Barcelona. 

Flåm ligger nå på lista over de syv verste cruisedestinasjonene. Det er viktig å være bevisst på at uregulert masseturisme utgjør en trussel mot vår kultur og egenart. Dersom miljø- og folkeforurensingen blir stor, får vi en mismatch mellom det produktet som markedsføres og det vi leverer. Dette vil skade turismen i Norge. 

Det advares fra flere hold om å satse på cruiseturisme. Men fortsatt er det vekkelsesstemning blant havnesjefer og de få aktørene som tjener på cruise. Jeg har bakgrunn inn sosialantropologi med kompetanse innen naturbasert turisme. For ti år siden var jeg på feltarbeid i fjellheimen i Kina. Der var naturbasert turisme i sin spede barndom, og jeg ser mange paralleller til det som nå skjer her hjemme. 

Vi må ikke gjøre de samme feilene som ble gjort der; drive rovdrift på egen natur og endre små bygder og lokalsamfunn til et ugjenkjennelig produkt. Det er på tide at regjeringen nå endrer den utdaterte havne- og farvannslovens paragraf 39, lovverket som havnesjefer gjemmer seg bak når de peker på plikten til å ta imot cruiseskip ved offentlige havner. For å ta vare på naturen vår og det unike produktet turistene kommer hit for å oppleve, trengs det reguleringer før det er for sent.

LES OGSÅ: Tre kvinner måtte hjelpes ned fra Kjerag

Annonse