Kollektivsatsingen på Nord-Jæren har gått fra å være tilbakelent og lite kundevennlig, til å bli offensiv. Den synlige byggingen av bussveien og et stadig mer oppdatert tilbud, gjør det mer realistisk å tro på visjonen om nullvekst i biltrafikken.
På veien mot målet må det inngås kompromisser, uten at busstrafikken dermed trumfer alt. Det må tas hensyn til at Stavanger har en historisk bebyggelse og et sentrum der det skal være plass til fotgjengere og torghandlere.
Kolumbus’ forslag om busstrafikk over Domkirkeplassen – slik det ble omtalt av Aftenbladet torsdag – tar verken hensyn til historien, fotgjengerne eller torghandlerne. Et tiår uten busstrafikk har gjort området til et naturlig vrimle- og samlingsområde både for lokalbefolkning og en stadig økende strøm av turister. Og det viktigste ankepunktet mot Kolumbus’ planer om gjenerobring av Domkirkeplassen er nettopp Domkirken.
Hvilken annen middelalderby lar 25 meter lange busser suse forbi katedralen sin flere ganger i timen? Konfliktene mellom turister som skal fotografere hverandre og Domkirken og 32 busser i timen, er så åpenbare at det er smått ufattelig hvordan Kolumbus har kommet på dette forslaget.
Busselskapet forsvarer seg med at moderne busser verken støyer eller forurenser, men det glemmes gjerne at rystelsene av tunge kjøretøy like ved en katedral fra 1125 kan gjøre skade? I Trondheim suser det ikke busser forbi Nidarosdomen, i Barcelona går det an å beundre Sagrada Família uten å gå i veien for kollektivtrafikken.
Beskjeden til Kolumbus fra politikerne må utstyres med et rødt lys. Selskapets tanke om at gjennomgående X-ruter starter på Bystasjonen og bydelsbusser fra Fiskepiren, er god, men den må finne andre adkomstveier enn Domkirkeplassen. Hvis Olav Vs gate må utelukkes, kan likevel Kongsgata og Klubbgata være et alternativ for bydelsbusser som skal til Fiskepiren.