I valgkampen ble det argumentert det for at foreslåtte strukturendringer vil medføre dårligere brannberedskap i Distrikts-Norge. Erfaringene med samarbeid over kommunegrenser om brann og redning for å skape større, mer slagkraftige og kompetente brann- og redningsvesen viser noe annet.
I valgkampen ga flere uttrykk for at de frykter at regjeringen nå er i ferd med å legge ned brann- og redningsvesenet ute i distriktene og svekke den lokale tilstedeværelsen. Det er ingen signaler om at den lokale tilstedeværelsen skal svekkes, tvert imot. Kravene til innsatstid er foreslått videreført i alle de utredningene som er gjort. I praksis betyr dette at brannstasjonene skal og må være der de er i dag.
Det som derimot har vært signalisert fra Justisdepartementet (JD) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), som brannfaglig myndighet, har vært et ønske om færre og større brann- og redningsvesen med bedre slagkraft, ledelse på heltid og økt kompetanse.
Det var ved utgangen av 2016 268 brann- og redningsvesen i Norge. Til sammenligning har Finland 22, Danmark har 24 og Sverige har 162. Selv om antallet og organisering i de nordiske landene er ulike er kravet om lokal tilstedeværelse gjennomgående.
Brannstudien som DSB gjennomførte i 2013 avdekket at det er vanskelig for de minste brann- og redningsvesenene, de det er flest av, å ivareta sine oppgaver på en like god måte som de større med mer robuste fag- og kompetansemiljøer. Denne utfordringen vil øke i årene som kommer når landets brann og redningsvesen får flere og mer utfordrende oppgaver.
Erfaringene med samarbeid over kommunegrenser om brann og redning for å skape større, mer slagkraftige og kompetente brann- og redningsvesen har vært gode i Norge. Det som trekkes fram er kvalitetsheving både på beredskapssiden og innen forebyggende virksomhet gjennom økt kompetanse hos både heltids- og deltidsansatte. Større enheter har også gjort det lettere å rekruttere og beholde mannskaper. I tillegg blir det enklere å modernisere og standardisere kjøretøy og utstyr, og sørge for komplementaritet på utstyrssiden regionalt. Sist, men ikke minst, gir økt kompetanse også muligheter til å bistå eierkommunene med beredskapsplaner og ROS-analyser.
Flere av KS Bedrift sine medlemmer innen brann og redning har vært tydelige på at flere av de større hendelsene, sist storbrannen i trehusbebyggelsen i Sogndal, hadde vært vanskeligere å håndtere, hvis man ikke hadde hatt et større brann- og redningsvesen med kompetente medarbeidere og riktig utstyr å spille på. De er også tydelige på at lokal tilstedeværelse og god lokalkunnskap ikke endres ved interkommunalt brannsamarbeid.
Derfor er brannsjefene som er representert i bransjestyret for beredskap, brann og redning i KS Bedrift opptatt av at debatten rundt dette fagområdet er faktabasert, og at det ikke fremmes påstander som ikke medfører riktighet og som kan bidra til å skremme innbyggerne.
Av:
Per Olav Pettersen
Brannsjef Vestfold interkommunale brannvesen, styreleder
Henry Ove Berg
Brann- og redningssjef Rogaland brann og redning
Edvar Dahl
Brannsjef Ofoten interkommunale brann og redningstjeneste
Anne Hjort
Brannsjef Asker og Bærum brannvesen
Torbjørn Mæhlumsveen
Brannsjef Trøndelag brann og redningstjeneste
Øistein Gjølberg Karlsen
Fagsjef KS Bedrift beredskap, brann og redning
Nils Erik Haagenrud
Brannsjef Midt-Hedmark brann og redningsvesen og leder av Norsk brannbefals landsforbund