Av Dagny H.H. Pedersen Welle, pårørende til pasient på sykehjem
Mye kan sies om dette, men når jeg leser det Stavanger Eiendom sier, så må jeg le: «Stavanger Eiendom oppgir at betjeningen av dekoderen kan bli en belastning for de ansatte dersom det blir individuelle tilbud.»
Hvem er det som betaler for tjenesten ved å bo på sykehjemmet og hvem er det som betjener sin egen TV? Dersom vaktmesteren må ty til å hjelpe for få koblet opp dekoderen, så er det vel den enkelte pasient/beboer/bruker som håndterer kanalvelgeren.
Hvem er sykehjemmene til for, er det for kommunens eldre eller er det for at de ansatte skal få lønn? Det er faktisk de som bor på sykehjemmene som har gjort det mulig å bygge sykehjem, de har betalt skatt hele sitt liv og i tillegg må de betale en egenandel for oppholdet.
Den tiden jeg jobbet som hjelpepleier var jeg på jobb for pasienten, ikke kun for å ha noe å gjøre.
Det har vært mye snakk om varme hender og frivillige som må hjelpe til på sykehjemmene, men hvor blir det av alt dette snakket.
For en tid siden var det et en reportasje i en av avisen at nå skulle kommunen så roboter som skulle ta seg av renholdet, men ingen tenker på hva dette vil medføre av forvirring og frustrasjon for den som bor på rommet det «vaskes på». Jeg lurer på hva Norges Astma- og Allergiforbund sier til et slikt renhold?
De som bor på sykehjem blir et nummer i rekken og ingen ser mennesket bak diagnosen. Det har jeg til fulle fått erfare det siste året.
Jeg tror ingen i Stavanger Eiendom eller kommunens ansatte ville akseptere å bli behandlet lik alle andre om de kommer på sykehjem. Heller ikke vil de at deres kjære skal bli behandlet slik. Støtter til fulle Bjørn Sæbø i at folk er forskjellige og at det må respekteres at det er forskjellige behov. Ja, Stavanger skryter av å være en smartby, men det er mye skrik og lite ull.