Av samme skole

– Det er nok et inntrykk mange har, at dette er en skole for politisk interesserte, som helt sikkert tiltrekker sånne som oss, sier Anna Kvam (MDG).

[ Les også: Færre gutter - men fylkespolitikerne ønsker ikke kjønnskvotering ]

På trappene til Stavanger katedralskole står hun sammen med Eirik Faret Sakariassen (SV), Aleksander Stokkebø (H) og Julia Wong (Ap). Alle er klare for å kjempe om en plass på Stortinget til høsten. Og alle har gått på Stavangers eldste skole, kanskje bedre kjent som Kongsgård.

– Jeg var politisk interessert allerede før jeg begynte, men å gå på Kongsgård forsterket interessen. Her hadde jeg mange gode diskusjoner på tvers av partigrensene, sier Stokkebø.

De andre nikker med. Skolens politiske profil var et klart trekkplaster.

[ Les også: Kongsgård og Randaberg i forskerfinale ]

Ulike

Anna Kvam stiller som MDGs førstekandidat for Rogaland. Sakariassen er andrekandidat for SV. Wong og Stokkebø er begge 5. kandidater, for respektive Ap og Høyre. I tillegg stiller tidligere Kongsgård-elev Ole Kvadsheim som førstekandidat for Rødt og nåværende elev ved skolen Malin Elisabeth Bjerknes Sviland som tredjekandidat for Rogaland Venstre.

Den politiske profilen ser ikke ut til å være partiavhengig.

– Når det er så mye meningsbrytning og så mange engasjerte folk i hverdagen din og på skolen din er det klart du blir tolerant. Du lærer å skille sak og person, sier Stokkebø.

Det er mye takket være lærerne, skal man tro stortingskandidatene.

– Timene var svært debattpreget. Lærerne visste godt hvilke partier vi tilhørte og utfordret ofte partilinja, sier Sakariassen.

– Du merker fort at det er en skole med engasjement. Før valget i 2013 ble det mange diskusjoner, selv med lærerne, sier Wong.

For Kvam, som ikke meldte seg inn i et politisk parti før i tredjeklasse, ble klasserommet hennes første politiske arena.

– Det var her jeg debatterte for aller første gang. Vi gjorde det ofte. Det var en trygg setting å prøve seg i, sier hun.

Les også: Sjekk fraværet på din skole

Representativt

Siden de fullførte videregående har politikerne flere ganger vendt tilbake til skolen i skoledebatter og for å rekruttere nye medlemmer. At det er forskjell på skolene, er de ikke i tvil om.

– Vi har prøvd veldig aktivt i SU å få medlemmer fra andre skoler, men det har helt klart vært enklest her, sier Sakariassen.

Likevel tror han ikke at det er et større problem at flere av byens politikere kommer fra en tilsynelatende lignende bakgrunn.

– Folk studerer forskjellige ting etter videregående og bor andre steder. Det er få jeg kjenner fra politikken som jeg gikk i samme klasse med, sier Sakariassen.

Anna Kvam er enig.

– Det er mange problemer med representativitet i politikken, men at folk har gått på samme videregående skole tror jeg neppe er det største problemet her, sier hun.

– Det som kanskje er et større problem er at det er færre yrkesfaglige elever i politikken. At det alltid er de samme fagområdene som produserer politikere kan være et stort problem, sier hun.

[ Les også: Frisk frokostklubb på Kongsgård ]

Viktige samfunnsfag

– Vi er veldig opptatt av å ha politisk interesserte elever. Vi oppmuntrer til det, sier Stavanger katedralskoles midlertidige rektor, Kirsti Haug.

Ifølge henne er det to grunner til at stavangerpolitikken er full av hennes tidligere elever: skolens politiske profil som trekker til seg aktive elever og fagene som skolen tilbyr.

– Vi har mange fag som oppfordrer til politiske tanker og vekker politikere til live, som historie, filosofi, kommunikasjon og sosiologi, sier Haug.

Dette til tross for at skolen ifølge rektoren har en sterk realfagsprofil.

– Samfunnsfagene kommer til sin rett, mye takket være engasjerte lærere, sier hun.

Haug mener likevel at skolens historiske politiske profil har endret seg i løpet av årene.

– For ti år siden sa alle at Kongsgård var en «raddisskole». I dag er derimot samtlige partier representert. Skolen har blitt mer mangfoldig, sier hun.

At det kan være et problem at flere av byens politikere kommer fra det som gjerne omtales som en «eliteskole» tror hun neppe.

– Jeg tror nok ikke skolen har så mye innflytelse at vi kan prege det politiske miljøet i noen større grad. Vi oppmuntrer ganske enkelt til gode, politiske debatter, sier Haug.

[ Les også: Stavanger katedralskole - elsker Hair med hud og hår ]