Av Rune Askeland, nestleder kommunalstyret for oppvekst, og bystyrerepresentant Stavanger Venstre
Tidlig på 80-tallet brukte politiet store ressurser på å bekjempe ulovlige nærradiostasjoner som spredde musikk og ytringer over FM-båndet.
En virkelighet som er like fjern for dagens ungdommer som en internettfri verden.
Den teknologiske utviklingen har vært enorm siden tiden da en forsinket buss kunne føre til at en gikk glipp av tv-programmet som en hadde gledet seg til lenge. Konsekvensen var at en ikke fikk sett programmet før NRK la ut sitt digitale arkiv et par tiår senere og da var neppe Halvsju like aktuelt.
I dag er mulighetene mange, utfordringene likeså. Digitaliseringen endrer vårt sosiale liv, våre arbeidsplasser og ikke minst skolen.
I skolen gir digitaliseringen økt mulighet for variert undervisning, noe som vi i Venstre hilser velkommen. Mangfold i undervisningen kan motivere. Derfor er det ikke noe poeng å innføre ny teknologi og samtidig gjøre det samme som før.
Vi satser på IKT i Stavanger og vi begynner å se effekter av dette. Vi er i ferd med å tilpasse oss en digital tid både teknologisk og pedagogisk!
«Jan Erik» er elev på en ungdomsskole i Stavanger. Han har et skoleprosjekt som han skal jobbe med frem mot fredagen. Tittelen er «Stavanger fra 1970 til 2030.» Elevene skal se mot fortiden og deretter ha noen tanker om årene som kommer. Læreren «Hege» har spilt inn videoer til bruk i oppgaven, informative videoer som «Jan Erik» kan se når det passer. I tillegg kan han stille læreren spørsmål, enten i klasserommet eller over nettet. Han kan også finne informasjon andre steder. Mens elevene på 80-tallet hadde begrenset tilgang til informasjon og teknologi, så lever «Jan Erik» i en verden der han må filtrere informasjonen.
«Jan Erik» leser og ser på videoer om olje, disco, utbygging, bro til Hundvåg, radiopirater... Radiopirater??
Fascinerende; at en kunne bli fengslet for å kringkaste musikk og meninger, tenker «Jan Erik». Noen lysår før Youtube tydeligvis! Mens foreldrene hans forundret seg over en verden uten kjøleskap og fryseboks, så er dagens ungdommer like fjernt fra den digitale steinalder.
Nye tider krever nye tiltak. Venstre mener at vi må satse kraftig på digital kompetanse. Venstre vil forsterke Regjeringens strategi for digital satsning, og foreslår derfor et storstilt og gjennomgående løft for digital kompetanse i skolen. Dette skal skje gjennom økt kunnskap hos lærere, innføring av en ekstra uketime i grunnskolen (1.-3. trinn)med digital kompetanse, utvidede forsøk med programmering som fag i ungdomsskolen og tilskudd til IKT-tiltak i grunnopplæringen.
Dette er en hovedprioritering til Venstre i årets statsbudsjett. Dette er også en sak som vi har jobbet med i Stavanger. Vi har vært med på å sikre at alle ungdomsskoleelever i kommunen har fått en digital enhet hver. I tillegg har vi prioritert kompetanse til våre lærere. Vi er ikke i mål, og det er nok av utfordringer som dukker opp underveis, men de løser vi.
Læreren har en minst like stor rolle i den digitale skolen som før. Venstre tror ikke på ensom læring foran skjermen, der elevene har tilgang til forelesninger av personer som en ikke kjenner. Dette kan være et godt supplement, men relasjonen til læreren og mellom elevene er like viktig som før. Følelsen av å bli sett er viktig. Følelsen av å være en del av et felleskap er viktig.
Verktøyene har endret seg, men det viktigste en skole kan gi eleven er tross alt ikke tekniske ferdigheter på et nettbrett. Det er så mye, mye mer en skal mestre for å kunne delta i samfunnet etter endt skolegang.
I dagens samfunn er kritisk tenkning og kreativ problemløsning ekstremt viktig. Filtrering av informasjon tar omtrent like lang tid som det gjorde å finne informasjon på 70-tallet.
Mye blir robotisert i samfunnet, men «Jan Erik» og andre elever vil alltid trenge pedagogen som kan gi ham og alle andre de riktige faglige og sosiale verktøyene for å kunne delta i det digitale samfunnet sammen med andre. Alle elever i skolen i dag vil være avhengig av å kunne bruke digital teknologi, for deltakelse i samfunnslivet og i arbeidslivet. Tavlen og krittets tid er i hovedsak forbi.
Mot slutten av den forrige Kritt-tiden fikk vi Tyrannosaurus rex og andre glupske dyr. Er det grunn til å frykte at vi nå har skapt et digitalt monster som kommer til å sluke læringsgleden og de gode personlige relasjonene fra skolen? På ingen måte.
Venstre er positiv til at vi nå får verktøy som kan bidra til en variert undervisning, som igjen kan føre til at flere elever bli motivert til å gå på skolen. Vi skal ta personvern på alvor, vi skal gi elevene digital kompetanse og vi må bekjempe digital mobbing på lik linje med andre former for mobbing.
«Jan Erik» nærmer seg slutten av oppgaven sin og skal tegne et bilde av Stavanger i 2030. Han drøfter smartbyens fortreffelighet og mulighetene for at byen vår kan fornye seg ved hjelp av teknologi. Han drømmer om en by som fremdeles har de flotte trehusene og parkene. Han drømmer om en by uten tett biltrafikk og med trygge skoleveier. Tror jeg. Men, jeg er ikke helt sikker.
Det er en utfordring for en politiker som skriver en kronikk å sette seg inn i hva våre ungdommer tenker om framtida. Det kan godt hende at «Jan Erik» har andre tanker. Vi må lytte og lære.
Derfor tenker vi i Venstre at vi må gi barn og unge en plass i for eksempel smartby-satsingen. Hvorfor ikke la elevbedrifter finne noen av de smarte løsningene? Venstre vil at «Jan Erik» skal være med på å forme Stavangers fremtid.
Venstre krever at vi satser på IKT i skolen og andre områder av offentlig sektor. Vi er nødt til å være på lag med framtida!