Nyheter

Rapport: Ikke god nok sikkerhet i tunnelene

Sikkerhetsarbeidet i norske tunneler er ikke bra nok, viser en rapport fra Riksrevisjonen. – Dette er vi nødt til å gjøre noe med, sier brannsjef Henry Ove Berg.

Av Julie Renée Buene

– I dag er vi relativt langt unna målet. Det fordi dette rammer over 1000 tunneler i de fleste av landets kommuner, sier brannsjef Henry Ove Berg i Rogaland Brann og Redning til RA.

I september publiserte Riksrevisjonen en rapport, der de konkluderte med at arbeidet med å styrke sikkerheten i norske veitunneler ikke er bra nok. Rapporten er basert på en undersøkelse av 41 spesielt risikoutsatte tunneler i perioden 2007 til 2015.

– Staten burde ta ansvar for forbedring. Men kommunen, brannvesenet, transportnæringen og mange andre har et selvstendig ansvar for egne tiltak, sier Berg.

Rapporten vurderer sikkerhetsarbeidet som blir gjennomført i tunneler som allerede er bygget.

– Jeg er sikker på at Statens vegvesen bygger sikre tunneler, men likevel skjer det ting. Det er en utfordring med vedlikehold. Der er det mye som må gjøres, sier Berg.

For få brannøvelser

Rapporten viste blant annet at risikoanalyser i for liten grad tar opp særskilte risikoer ved hver enkelt tunnel.

– Mange tror en tunnel er en tunnel, men det er store forskjeller i dybde, lengde og reaksjon på temperaturer. Det er viktig at alt mannskapet nært må ha kunnskap om de enkelte tunnelene i tillegg til den generelle kunnskapen, sier Berg.

Han forklarer at det derfor er viktig å gjennomføre brannøvelser jevnlig i hver tunnel. I rundt halvparten av tunnelene i undersøkelsen er det ikke registrert at det har blitt gjennomført brannøvelser.

– Det er ikke bra! Imidlertid skal vi merke oss at det kan være gjennomført mye opplæring og trening selv om en ikke har registrert felles øvelser, sier Berg, som mener brannvesenet i Rogaland er bedre enn landsgjennomsnittet på å utføre brannøvelser i tunnelene.

– Vi har 16 vaktlag i tillegg til deltidsmannskaper som kan bli rammet av innsats i tunnelene. Det er umulig å ha 16 årlige øvelser i hver tunnel, men de fleste burde ha trent på dette flere ganger i året, sier Berg.

Rogaland som forbilde

Brannsjefen uttrykker at det blant annet er behov for bedre fasiliteter til øvinger og undervisning. En av planene er å trene opp mannskap og forbedre rutiner til åpningen av Ryfast.

– Vi har satt sterkt fokus på saken i Rogaland. Dette gjelder også fra fylkeskommunens næringsavdeling og fylkestinget. Vi erkjenner at vi ikke er gode nok nå, men vi gjør mange tiltak for å bli gode på sikt, sier Berg.

Han har et mål at regionen blir et ledende eksempel for andre å se etter.

– Rogfast blir verdens lengste undersjøiske tunnel. Vi må bli gode på sikkerheten, og da vil og andre bli bedre, sier han.

Informasjon til folk flest

Et av tiltakene som Berg mener kan bidra til å styrke sikkerheten, er opplæring av dem som ferdes i tunnelene. Han mener det først og fremst er viktig å informere de som ferdes ofte i tunnelene, som bussjåfører og trailersjåfører, men og bilister.

– Det er viktig at folk vet hvordan de skal reagere hvis de befinner seg i en tunnel og det oppstår brann. De må vite hvordan de skal komme seg ut, sier Berg.

I opplæringen vil han blant annet inkludere informasjon, røykutvikling, rømningsveier, hvordan man bruker sikkerhetstelefonene som er i tunneler og hvordan man skal gi råd og forholde seg til andre på stedet. Hvordan undervisningsopplegget skal foregå i praksis er enda ikke klart.

– Temaet er så alvorlig, og inkluderer sikkerhet på mange måter, og da er det viktig å tenke nøye igjennom det pedagogiske og psykologiske. Vi jobber i samarbeid med Universitetet og Statens vegvesen for å skape et opplegg for formidlingen videre, sier Berg.

Han mener tunnelsikkerhet burde være en del av opplæringen for sertifikat i framtiden, der brannvesenet bidrar i undervisningen. Han mener og det er viktig å ha et informasjonstilbud for folk som har angst for tunneler.

Møtes for å finne løsning

Tirsdag skal problemstillingen diskuteres på Norwegian Tunnel Safety Clusters nasjonale konferanse på Sola.

Brannsjefen skal holde et innledende foredrag om viktigheten av brannsikkerhet. Videre kommer blant andre samferdselsministeren, fylkesordfører og en avdelingsdirektør fra Statens vegvesen.

– Jeg forventer at alle deltakerne lærer noe. At vi alle går sammen om å danne så trygg hverdag for den enkelte innbygger som mulig. Vi kan få til mye om vi står sammen. Jeg tror også de økonomiske utgiftene blir mindre ved felles tiltak, sier Berg.

Statens vegvesen: – Mye er allerede gjort

Ifølge Statens vegvesen er Riksrevisjonens rapport misvisende.

– Selv om rapporten kom ut nylig, er det en stund siden undersøkelsen ble gjennomført. En del av funnene var vi kjent med, og noe av det er det allerede satt i gang tiltak imot, sier Kjersti Kvalheim Dunham, avdelingsdirektør i Statens vegvesen.

I rapporten kom det fram at det ikke var gjennomført brannøvelser i halvparten av tunnelene. Kvalheim Dunham forteller at    kravet er at det skal gjennomføres øvelser i hver tunnel, eller nærliggende tunnel hvert fjerde år.

– Hvordan mener du det faktisk er i dag i forhold til resultatene i rapporten?

– Det har vært arbeidet mye med forvaltning av våre veitunneler i etterkant av de store hendelsene vi har hatt de senere år. Mye er i ferd med å komme på plass, og mye er satt i gang og vil bli arbeidet videre med i 2017. Når Statens vegvesen blir revidert, ser vi det som en mulighet for å forbedre oss ytterligere, sier Kvalheim Dunham

– Hvilke tiltak er satt i gang etter rapporten ble publisert i september?

– Statens vegvesen har sett et behov for å forbedre oss innen sikkerhetsdokumentasjon, og setter i gang ytterligere tiltak utover de tiltak som er satt i gang før september 2016.

– Er arbeidet med sikkerheten i tunneler bra nok? Hva mener du eventuelt er mangelfullt per i dag?

– Statens vegvesen har fått på plass rutiner som sikrer at tunneler som planlegges, bygges og rehabiliteres sikkerhetsgodkjennes etter strenge krav. Videre følges tunnelene opp med inspeksjoner som sikrer at sikkerheten er ivaretatt i hele driftstiden. Statens vegvesen har mange forbedringsaktiviteter i gang, og har et høyt fokus på å forbedre forvaltningen ytterligere, sier Kvalheim Dunham.

Mer fra Dagsavisen