Vinterlandet inn i varmen

I 1985 kjøpte skiløperne Pål Gunnar Mikkelsplass sin egen tråkkemaskin, for å klare å få trent hjemme i Hallingdal. Ofte kunne han holde på i opptil seks timer før han kom seg ut på ski – men likevel klarte han å bli verdensmester. Nå har han ingen problemer med å finne fete løyper. Nå kan du sluke mil etter mil av flerfelts skimotorveier tilrettelagt for både skøytende og klassiske diagonalgjengere, som forsvinner i snødynehorisonten. Og du kan fortsette. Og fortsette.

Rett før jul lanserte Hallingdal sitt store regionsportal på nett, Hallingspor.no, som samler informasjon, kart over 200 mil med velpreparerte løyper og rundturforslag for hele dalen på en og samme plattform. Stadig bytter nemlig flere av oss ut eller komplementerer alpinskiene med bortoverski, noe vinterdestinasjonene for alvor har fått øynene opp. Langrennsturisme har vært en av de sterkeste trendene de siste årene, noe som blant annet gjenspeiles i at hytteprisene i langrennsområder øker. Og folk har ikke bare med seg ski – men også sykler – fat bikes – med tykke vinterdekk som flyter på snøen. Naturen, og spesielt fjellet, er blitt en enorm lekeplass for en ny generasjon lekne (og treningsnarkomane) nordmenn.

Og nå kommer utlendingene etter. Turistsjefen på Geilo forteller om hvordan briter, nederlendere og dansker har begynt å bli mer og mer opptatt av bortoverkjøring – de vil også komme i form og gå ut og nyte naturen. En kunst som raskt kan produsere følelsen av mestring og gi unike naturopplevelser. Ta en titt på et veikart over det sentrale Europa, der det knapt finnes én grønn flekk, så kan du tenke deg hvor eksotisk det kan oppleves å stå på en norsk vintervidde, uten en lyd og med milevis av hvitt, og bare hvitt, så langt øyet kan se i alle himmelretninger. For å få flere til å komme, er det viktig at destinasjonene jobber sammen for å synes og å lage attraktive produkter.

[ Få flere reisetips på Dagsavisen.nos reiseside ]

Takket være kunstsnø og kreative lagringsmetoder, har mange steder også klart å forlenge sesongen, som før varte fra jul til påske. Nå går den flere steder fra oktober til mai. Det har enormt å si det lokale næringsgrunnlaget – som i mange år har slitt fryktelig med å klare å skape helårsarbeidsplasser. Når de også har klart å bygge fristende konsepter for turisme i sommersesongen, begynner det å svinge. Og bli noe man kan leve av – uten oljesmøring – året rundt. Liv på kafeer og restauranter, og lekne fritidsmuligheter, gjør også at unge plutselig kan få lyst til å flytte hjem igjen.

Med all time high for skistedene i fjor, og nordlysturismen og opplevelsesturismeboomen i nord – er det mye som tyder på at vi har funnet hvitt og sølv og grønne smaragder. Ifølge reiselivsdirektør Per Arne Tuftin i Innovasjon Norge, er også den vinterlige byturismen i god vekst. Næringens forventninger for den kommende sesongen har dessuten, ifølge Innovasjon Norges turismebarometer for 2016, sjelden vært høyere. Mer enn halvparten tror på et enda bedre år enn fjorårets vintersesong, som var den beste noensinne, med en økning på ni prosent i utenlandske gjestedøgn. Og i år er kronekursen enda lavere. Vinterturistene har også et høyt forbruk i Norge, og kommer gjerne i større grupper. Et typisk vinterreisefølge (snitt på 4,7 personer) forbruker mer enn et gjennomsnitts sommerreisefølge (3,1 personer). En skiturist i Norge har et gjennomsnittlig døgnforbruk på 1.190 kroner og hver person har et forbruk på 7.565 kroner på hele reisen, ifølge tall fra undersøkelsen. 57 prosent av de utenlandske vinterferieturistene er skiturister, og kommer hovedsakelig fra Danmark og Sverige.