Vind- og vannlandet

– Alle som bor på utsatte steder, må ha sovepose, gass, hermetikk og en gummibåt hjemme. Og en hvit lakenbit! Du må kunne overleve i noen dager ved en eventuell flom, sier Lisette van Gameeren, en av de 17 millionene mennesker som lever i Europas nest tettest befolkede land.

I lavlandet, Nederland. For det er det hele landet heter, selv om turistkontoret forunderlig nok kaller seg «Visit Holland». Holland utgjør bare to, men til gjengjeld riktignok svært viktige og mektige historiske provinser, Nord- og Sør-Holland, på kysten i vest.

Men egentlig burde Nederland hett vannland. For rundt en femtedel av territoriet sitt har nederlenderne møysommelig kalt fram fra det store blå, og forvandlet til grønne gressmarker og små landsbyer gjennomrislet av små og store kanaler gjennom et årtusen, for å få plass til den stadig økende befolkningen.

Det siste tørrlagte området er Flevoland, Nederlands tolvte og nyeste provins. Et 1416 kvadratmeter stort område midt inne i landet, som oppsto så sent som i 1986. Godt beskyttet av Afsluitdijk, det 32 kilometer lange nasjonaldiket som skiller Vadehavet og IJsslermersjøen, og som ble bygd mellom 1927 og 1933.

[ Les også: De beste tipsene til familieferien i Gøteborg ]

Historiske vannkjempere

En knapp tredjedel av det nederlandske territoriet ligger under havnivå, og det laveste punktet ligger 6,7 meter lavere enn havoverflaten. En historisk del av dette har vi utsikt over på veien ut til Kinderdijk, et av de stedene hvor den tusenårlange kampen mot havet og elvevannet som utrettelig strømmer inn fra Rihnen og andre sentraleuropeiske elver, kan beskues på nært hold.

Fra den snorrette veien som er anlagt på toppen av et enormt dike, ser vi ned på hustakene som ligger i en klassisk polder, et lavtliggende landområde som er gjenvunnet fra sjøen, omkranset av milelange diker og demninger.

Der står 19 enorme, grå kjemper fra 1700-tallet, som godt hjulpet av den innstendige jevne vinden, sørger for å øse vann fra de lavest beliggende områdene over i to høyereliggende vannlagringsbassenger. Derfra sluses vannet ut i den sideliggende elven, 3,3 meter lenger oppe, som tar overskuddsvannet med seg ut i havet, når tidevannet er lavt.

– Nå har moderne pumpestasjoner tatt over jobben, forteller van Gameeren, som guider oss rundt i området – og som dessuten forsikrer oss om at vi nok skal klare å holde oss tørrskodd under besøket.

Moderne vannforsvar

– Vannstanden monitoreres hele tiden, og ved flomfare kan vi holde oss nøyaktig oppdatert på nett. Vannet holdes ute gjennom et komplisert system av diker, pumper, sluser og sanddyner langs hele kysten. I tillegg har vi et av de mest sofistikerte anti-flomsystemer i verden, forteller hun.

– Dessuten er husene laget for å tåle vann, og de fleste har en etasje ekstra man kan gå opp i. Det verste som kan skje er at man må holde ut i noen dager, om det skulle bli flom, fortsetter hun.

Om verden blir varmere, og havet stiger, har nederlenderne våpnene klare.

– Vi bygger bare høyere diker og flere pumper. Og nå bygges det også mange bygninger som flyter på tidevannet. I Rotterdam bygges det nå en flytende gård, påpeker hun.

Men hun røper at forsikringspremien på husene i polderen er høy.

Den siste katastrofale flommen berørte området i 1953.

[ Les også: Her får du noen av landets beste oster ]

Vindmøllehus

I Kinderdijk troner de elegante, verdensarvlistede vindmøllene først og fremst som monumenter over en svunnen tid – men kan fortsatt gjøre jobben.

– Vi får leie dem som husvære mot å holde dem i stand og bruke dem. Så de kan være backup i tilfelle det skulle bli nødvendig, forteller møllevakten Bjorn van Ouden, som viser rundt på museumsvindmøllen, der man kan se hvordan de møllerfamiliene levde i dem i gamle dager.

Van Ouden bor selv i nabomøllen.

– Det er viktig å snu toppen etter vinden. Og ikke minst sette på bremsen om vinden øker for mye i styrke. Ellers kan de snurre i stykker, forteller van Ouden, mens seilene fyker forbi med raske og seige «waff».

Og er i stand til å kappe hoder.

Travelt elvekryss

Kinderdijk ligger i nærheten av nasjonalparken Biesbosch, et av Europas ferskvannsområder som har størst tidevannspåvirkning.

– Tidevannet fra havet presser også elvevannet opptil 75 centimeter opp her, forteller Bram van der Velden, som tar oss med på en guidet tur i en stillegående, elektrisk båt i de fugletette «piletremangrovene», som også kan utforskes på sykkel eller i kano.

Piletrær var nemlig noe av det eneste som tidligere vokste på de næringsfattige sandbankene her ute.

– Men husk å sjekke tidevannstabellen før du padler av gårde, humrer van der Velden.

Er du heldig, kan du også kanskje få øye på en av de åtte-ti beverne som lever her.

Bare en kort kjøretur unna ligger den perfekte basen for et besøk i denne delen av Nederland, nemlig den gamle skipsfart- og handelsbyen Dordrecht, Sør-Hollands eldste by, med røtter fra 1200-tallet.

Som du trygt kan bytte amsterdamturen mot neste gang. Den hyggelige småbyen med 120.000 innbyggere har all den nederlandske kanalkos du kan ønske deg for en helg, og en brøkdel av turistene.

[ Les også: Frukt- og siderruten - berusende opplevelser i Hardanger ]

Antikvitetsby

I den pittoreske gamlehavnen ligger historiske båter på rekke og rad. Seilbåter, dampskip og husbåter som fortsatt mange familier bor i.

– Dordrecht ligger ved et av Europas travleste elvekryss, forteller guide Lisette van Gameeren.

Noe som er lett å observere fra en av de hyggelige barene på kaikanten. Ubegripelig lange og smale frakteskip svinger inn og ut de tre elvers kryss, mellom Beneden-Merwede, Oude Maas og kanalen Noord.

God oversikt får du også om du klatrer opp de 275 trinnene til tårnet på Grote Kerk, byens stolte gotiske kirke.

På den tørre siden kan du gå på fotojakt etter morsomme og vakre dører og velbevarte hus i middelalderkvarterene og utforske de vakre, gamle byportene og plassene.

Den kilometerlange gågaten er kantet med små, artige sjapper, der du kan pimpe skjegget – og eventuelt fortsette handleturen i nybyen, der du også finner et stort helgemarked.

Dordrecht er også et mekka for deg som elsker kunst og gamle skatter.

– Det finnes mer enn 65 gallerier, antikvitets- og bruktbutikker i byen, forteller Van Gameeren.

Inkludert en egen tegneseriebutikk.

Ellevill villa

Og så må du ta en tur til Villa Augustus, det gamle, nydelige vanntårnet i nyrenessanse-stil, litt utenfor sentrum. Som nesten er verdt hele turen i seg selv! Vanntårnet er nå omgjort til byens mest særegne hotell, omgitt av Middelhavsinspirerte labyrinthager, engelske rosehager, bugnende blomsterbed og en 1,5 hektar stor kjøkkenhage full av organisk dyrket frukt, grønnsaker – og vindruer. Ohlala – såååå lekkert!

Godsakene brukes på den herlige og uformelle restauranten, der det meste av det som havner på tallerkenen er nyplukket og nyhøstet i sesongen. De serverer alt fra frokost til after noon-tea og middag.

Enorme buketter av friske blomster pryder det store og kreativt innredede lokalet, der du også kan kjøpe deg en fargerik hageinspirasjonsbok eller nips på markedet i nabolokalet, og sette deg ved et av lesebordene. Det er også et bakeri og en liten kolonial her, som selger egg, melk, frukt, grønnsaker og gårdsprodukter fra hagen og fra lokale bønder.

[ Les også: Røffe Rotterdam ]

Dagsavisen var invitert av Visit Holland og de lokale turistkontorene.