Annonse
Kreativitet og vakre kirker! Vilnius er en super kortferieby som er særdeles lommebokvennlig.

Vilnius - en perfekt korthelgby

Vilnius er den perfekte byen når du kun kan være borte et par netter og ikke vil sprenge reisebudsjettet. Utforsk høystemt kirkestemning og smilepåbud i utbryterrepublikken Uzupis! Snart kommer også julemarkedene.

Annonse
Reise

Jada, Vilnius er en sukkertøypose, med smågodt av det slaget som er søtt og ekte på den gode, gammeldagse måten, uten E-stoffer og neonfarger. Her er det befriende lite du MÅ se og du MÅ gjøre. Bare rusle rundt i de pastellfargede middelaldersmugene og kjøpe en varm ullue, før du kryper inn i en lun ølkneipe.

Vilnius er også byen du etter å ha drukket et glass for mye vin til lunsj, plutselig finner en liten dør i en diger kirkedør som er åpen, der du drar din kjære etter hånden inn i røkelsesduften med store øyne og enda større hjerte. Tenner et vokslys, kjenner skinnet og varmen, kanskje til tross for at du ikke kjenner guden som bor i dette hus – men du kjenner kjærligheten.

De 100 kirkers by

Vilnius kalles gjerne «de 100 kirkers by», og mellom 28 og 40 av dem (etter hvordan du teller) gjør stas på gamlebyen, bløtkakevakre og gotiske. Men inni er flere av dem ribbet til skinnet.

– Under sovjettida etter andre verdenskrig plukket de ut og ødela interiøret i mange av kirkene, som ofte ble brukt til helt andre ting, som museer, lager og til og med sportshaller, forteller søte GiedrėUrbanaviciut, en universitetslærer i romersk lov og rett, som er vår entusiastiske guide for dagen.

– En del av kirkene er blitt restaurert og tilbakeført til det opprinnelige, men fortsatt er mange av dem stengt, forteller hun.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

En kirke for deg

Men blant de åpne er det flere som er en lise for syn og sinn. Flesteparten er romersk-katolske, og i et utall stiler, fra den enorme katedralen som ser ut som et gresk tempel, til de vanvittig vakre barokke takhvelvingene i ST Peter og Paul-kirken, til gotiske vidundre, gullskinnende russiskortodokse perler med og uten løkkupler og nedstrippede protestantiske og evangelistiske gudshus.

– Vilnius var en veldig multikulturell by, med mye handel og innbyggere og arkitekter fra mange kanter av Europa. Derfor finner du så mange stiler her, påpeker Urbanaviciutė.

Men det er bare én synagoge.

En gang var det mange flere, ifølge Urbanaviciutė mer enn 100.

Nordens Jerusalem

– Den jødiske befolkningen i Vilnius var så stor at Napoleon Bonaparte kalte byen «Nordens Jerusalem», og i perioder utgjorde de mer enn 40 prosent av folket her, forteller Urbanaviciutė.

På begynnelsen av 1900-tallet bodde det faktisk bare mellom én og tre prosent litauere her, i tillegg til jødene. Mer enn halvparten var polakker, helt fram til andre verdenskrig. Byen var også i lange perioder under polsk styre.

Men den etter den andre verdenskrig valset russerne inn og forviste nesten hele den polske befolkningen, og for første gang på mange århundrer ble litauere majoritet i byen igjen.

Russerne ble der fram til 1989, da de baltiske folkeslagene laget verdens lengste menneskelige kjede fra ønskeflisen på katedralplassen og helt opp til Tallinn og landet ble fritt.

Freskeskatt

Hendelsene gjør også Vilnius til stolthetens by. Det kryr av unge lærevillige på byens flotte universitet, som faktisk en av hovedattraksjonene her. Det gamle biblioteket er vel verdt en titt – og samt den takhvelvmalte bokhandelen med fresker fra 1970-tallet. Og ikke minst er Petras Repšys´ utrolige freskerom på Det filologiske fakultetet, «Årstidene», som han brukte ni år på å ferdigstille, en skjult perle for enhver kunstelsker.

Problemet er imidlertid, som i flere av de østeuropeiske landene, at de unge reiser ut etter utdanningen.

– Etter at vi gikk over til euro i vinter, har prisene tredoblet seg, men ikke lønningene. De har forblitt så lave at det er vanskelig å leve av dem, om du må betale for lån og vil ha barn. Og du tjener ofte omtrent det samme, rundt 4000–5000 kroner i måneden, enten du jobber som universitetsprofessor, butikkansatt eller turistguide, forteller Urbanaviciutė.

Få flere reisetips på Dagsavisen.nos reiseside

Rett til å ha katt

Men byen har også sett en oppblomstring av kafeer, barer og restauranter de siste årene, og det er mange kreative folk som har inntatt de små håndverks- og designbutikkene i gamlebyen.

Og ikke minst Uzupis, den lille, rufsete bydelen «på den andre siden av elven», som er en utbryterrepublikk med egen president, nasjonalsang og Frank Zappa som nasjonalhelt og uavhengighetsikon (musikken hans ble forbudt av sovjetregimet).

De har også en egen grunnlov, som du også kan lese på norsk. Den har med essensielle punkter som:

  • «Alle har rett til å elske noen og ta være på en katt.»
  • «Alle har rett til å ha en hund (som har rett til å være hund) inntil en av dem dør.»
  • «Alle har rett til å gjøre feil.»
  • «Alle har rett til ikke å være viktige eller å forbli ukjent.»

Dyreste strøk

Men den første paragrafen i loven «Alle har rett til å bo ved elven Vilnele (...)», er faktisk i ferd med å bli problematisk.

– Uzupis begynner å bli av de aller dyreste strøkene i byen, forteller Urbanaviciutė.

For selv om det fortsatt lusker en del fyrer som ser ut som om de har problemer med å oppfylle med lovparagraf 27, «Alle må huske sitt eget navn», er bydelen en kakofoni av drilling og snekring. Ved siden av falleferdige rønner og røff gatekunst skinner nymalte fasader fylt med trendy fintfolk.

LES OGSÅ: Europeisk kulturkalender

Hipsterifisert

Flere artige butikker, som blant annet selger barberprodukter i luksusklassen for ham, er det definitive beviset på at bydelen er i ferde med å bli solid hipster- og gentrifisert.

– Alle ting jeg selger dufter eller spiller, forteller den noe eksentriske butikkeieren Elena i en av de små kjellersjappene, som kun har eksklusive parfymer og vakre, gamle spilledåser og instrumenter.

Men de alternative kunstnerkollektivene ved elva lever fortsatt i beste velgående – og her inviterer de også internasjonale kunstnere til å komme og bo og jobbe i perioder, for en billig penge.

– Da russerne var her, var det så farlig at vi ikke turte å gå ned hit. Én gate ble bare kalt dødens gate, forteller Urbanaviciutė.

Den litterære gate

For å komme hit kan du rusle fra gamlebyen gjennom den søte «Litteratigata», der veggene er dekorert med kunstneriske fliser.

Og snoke litt blant de lysende, gule skattene på ravmuseet i en sidegate. Der får vi beskue en mer enn 50 millioner år gammel edderkopp og flue.

– Er det ikke utrolig, sier omviser Malgozata Rusecka, som også lærer oss triksene for å skille ekte rav fra plastikk.

For eksempel ved å putte dem oppi vann. Raven er så lett at den flyter.

Ute skinner solen, og vi flyter videre vi også. Gule lønneblader laver ned, og et par hjemmestrikkede ullvanter til 60 kroner gjør at vi holder oss lune og fine.

Akkurat som Vilnius.

 

Fem ting å se & gjøre

1. Katedralen og -plassen, som viser arven fra den visjonære storfyrsten Gedimina, som grunnla Vilnius som hovedstad, og Gedimino-tårnet, samt restene av 1300-talls borgen hans på åsen, som også har et museum.

2. Det er minst 65 kirker i Vilnius, av ulike slag, og mange er verdt et besøk. Spesielt barokkirken St. Peter og Paul fra 1676, men også den svarte Madonna i Morgengryets port, omgitt av urnehjerter.

3. Finn unike julegaver i de unike kunst-, design- og håndverksbutikkene i Uzupis eller gamlebyen (som den litauiske motedesigneren Julie Janos) eller i handlestrøket rundt poshe Gedimino Boulevard. I førjulstiden er det et hyggelig julemarked i gamlebyen.

4. Ofrene for folkemord-museet i det tidligere KGB-hovedkvarteret.

5. Vilnius har flere kunstmuseer, inkludert Museet for samtidskunst ved Rådhusplassen. I tillegg foregår det et stort gatekunstprosjekt i bydelene ved togstasjonen. Det er også mange gallerier og kunstnere i Uszupis. Freskene til multikunstneren Petras Repšys på Universitetet er verdt å få med seg.

Her spiser og drikker du godt

Vilnius er ikke stedet for gourmeter som er ute etter det ekstravagante. Til gjengjeld er det en av de få byene i Europa der du kan gå ut på en anstendig restaurant og spise en god treretters middag med vin for to for 500 kr!

The Kitchen: Livlig, hyggelig og moderne i andre etasje på rådhustorget, populær blant lokale.

Bistro 18: Populær, med et særdeles godt vinutvalg, i hyggelige lokaler.

Strange Love: Ny og mer eksklusiv gastrocafé. Lunsj og middag.

Senoji Trobele: «Gammel hytte» er stedet for litauisk mat, inkludert zeppelinere, potetklubber fylt med kjøtt, ost eller ost. Også Lokys har god litauisk mat.

Bambalyne har håndverksøl og god vin.

Uzupis har mange hyggelige steder med sjel og sjarm, som det gamle apoteket Birzu Duona, som nå er gjort om til koselig kafé, samt rotfruktrestauranten Sweet Root.

 

Annonse