Annonse
Lille Geiranger, med 225 fastboende, kan bli ødelagt av masseturisme, om vi ikke tar grep nå. Det kan også skade hele Norges omdømme, advarer aktærer i reisenæringen.

– Vern like viktig som turistvekst

Før: Hvordan i huleste skal vi få turistene til å komme hit? Nå: Hva i huleste skal vi gjøre med alle turistene som kommer?

Annonse
Reise

 

– Det går så himla bra! På Vestlandet hadde vi over 300.000 flere internasjonale gjestedøgn i fjor, og tidenes beste år. I 2010 hadde vi 20.000 kinesiske gjestedøgn. I fjor hadde vi 200.000! Og dette i en periode preget av hindringer. Nå, etter oppmykingen, forteller kinesiske turoperatører at de kan sende oss 100.000 kinesiske gjestedøgn i året. Hver! Og nå står millioner av brasilianere, indonesiere og 50 millioner indiske millionærer klare for å reise. Men må vi spørre oss: Er alt dette bare bra? spurte Kristian Jørgensen, administrerende direktør i Fjord Norge, under frokostmøtet «Mot et bærekraftig reiseliv» som nylig samlet mange av de viktigste aktørene i reiselivet, Innovasjon Norge, Turistforeningen, Naturvernforbundet og miljø- og klimaminister Vidar Helgesen for å diskutere bærekraftig turisme.

For i fjor kom nemlig besøkstallene som har vippet både politikerne – og reiselivsnæringen selv – litt av pinnen.

Les også: Reiseboomens bakside

Så det ikke komme

– Jeg har vært med på det selv. Å markedsføre nasjonalikoner som Preikestolen og Trolltunga, som i fjor tok imot utrolige 300.000 og 90.000 besøkende. Og ja, jeg er en av dem som ikke så det komme, innrømmer han.

Fjordperlen og UNESCO-listede Geiranger, med bare 225 fastboende, tok i fjor imot 937.000 besøkende, som la igjen nesten én milliard kroner.

– Men det har også hatt en pris, både på fjorden – og på land. Øker turismen i takt med UNWTOS prognoser på fire prosent årlig, og over 60 prosent fram til 2030, vil reisemålet ødelegges helt av masseturisme, sier Jørgensen, og påpeker at det vil ha enorme ringvirkninger, siden den ikke bare svekker merkevaren Geiranger – men også Fjord-Norge. Og Norge.

– Og bør det virkelig være 27 ferjer på Nærøyfjorden, med 8.500 ledige plasser, bare for at havnevesenet må ha åpen havn. Det er rett og slett ikke bærekraftig!

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Trenger en masterplan

– Nå må vi ta lærdom av dette, og få på plass en masterplan for reiselivet, påpeker direktøren for Norges viktigste reiselivsprodukt, som også viser til at det er blitt stadig flere konflikter mellom lokalbefolkningen og reiselivet, som i Bergen, der mange samtidige cruiseanløp og landbaserte turister fører til menneskelig trafikkork.

– Dette må vi ta ansvar for og gjøre noe med. Vi kan ikke være i opposisjon til dem vi bor sammen med, sier han.

Det er Silje Ask Lundeberg, leder i Naturvernforbundet, helt enig i.

– Jeg bor i Tromsø, og ser med egne øye hvordan reiseboomen bare har eksplodert her! Ingen skjønte hvor utrolig populære mange av de norske reisemålene, som Lofoten, ville bli. For noen år siden lurte alle på hvordan de skulle trekke turister dit. Så bare kom de! Helt plutselig! Nå lurer de på hva i all verden de skal gjøre med alle turistene, og krangler om hvem som skal betale for utgiftene de påfører – kommunen, fylket eller staten! påpeker hun, og etterlyser handling.

– Vi har vært litt i bakkant og har ikke hatt noen plan – noe som gjør at reiselivet fort kan bli sin egen verste fiende. Vi kan for eksempel ikke bare bygge ut flyplassene. Vi må bygge ut jernbanen, også her nord, påpeker hun.

Les også: Beklager, det er fullt i Turist-Norge!

Grønnere infrastruktur

For bedre infrastruktur er en nøkkel som begge peker på. Transportbiten er den store, skitne elefanten i rommet.

– Vi har undersøkelser som viser at turistene er villige til å reise med tog. Men det er i praksis svært få – og ofte dyrere – togavganger, mens du kan velge og vrake i rimelige flyavganger. Så hvorfor har vi ikke fokus på å bygge ut jernbanen? spør Jørgensen.

Transport står for opp mot 75 prosent av de samlede utslippene av klimagasser fra turisme.

– Vi er et utkantsted, det får vi ikke gjort noe med. Men vi kan stille krav til flyselskapene som ønsker å operere nye ruter, som at de for eksempel må fly med biodiesel, sier han, og foreslår å skape «Verdens mest bærekraftige ruteutviklingsregion».

Kan velge turister

I tillegg er infrastruktur ekstremt viktig for å klare å skape helårs arbeidsplasser og spre turismen.

– Vi har tre knallfulle måneder og ni tomme. Da må vi både ha transport som går, infrastruktur som fungerer og reiselivsbedrifter og kulturtilbudene må holde åpne. Og være kreative, som Flåmsbana, som nå blir «skiheis» om vinteren, påpeker han.

Både reiselivsaktører og Innovasjon Norges representanter er også enige om at vi nå må slutte å måle suksess i kun antall turister, men i reell verdiskapning.

– Vi må bli mer bevisste på hvilke turister vi ønsker å ha. Hva som skjer på internett og i sosiale medier kan vi riktignok ikke styre, men vi kan styre hvor vi retter markedsføringen vår, påpeker Jørgensen.

Les også: Vil ha reiseliv under Klima- og miljødepartementet

Omdømmet i fare

Også Innovasjon Norge-direktør Cathrine Pia Lund samtykker i dette.

– Vi er et lite land, og har vært veldig kåte på flere turister, og veldig lykkelige når de ville komme til oss. Derfor har vi telt og telt. Nå skal vi i stedet gå mer etter de rette turistene, de såkalte «high yield, low impact»-turistene, sier hun, og lover å jobbe for å opprettholde det Norges veletablerte internasjonale omdømme som et foregangsland innen bærekraftig turisme, som åtte norske destinasjoner har utmerket seg spesielt på.

– Norsk reiseliv ligger langt foran på dette området. Den troverdigheten er det viktig å holde på. Dersom reiselivsproduktet blir dårlig, vil dette også gå ut over Norges generelle omdømme globalt, sier Lund.

Hun mener at Norge også må satse sterkere på andre typer turisme enn bare den naturbaserte, noe også direktør i hotellkjeden De Historiske peker på.

– Vi må satse mer på kulturbevisste turister og kvalitet, ta bedre betalt og ta bedre vare på skattene våre. Ellers går det som med Flåm og Geiranger, som har mistet identiteten sin fullstendig, advarer han.

Grønt skifte

Arild Molstad, som jobber som reiselivsrådgiver med bærekraftig turisme som spesialområde, er ikke imponert over nivået på den offentlige reiselivsdiskusjonen i Norge.

– De har ikke tatt inn over seg at de er kommet til et veiskille, spesielt sett i lys av føringene som Grønn Konkurransekraft pålegger oss. Det haster med å finne langsiktige løsninger. Turismens ukontrollerte vekst er i ferd med å bli næringens egen fiende. Turismen og verdensøkonomien endrer seg raskere enn vi klarer å håndtere dem, og utfordringene reiselivet fører med seg er mye mer komplekse en tidligere, påpeker Molstad, som understreker at han fortsatt har stor tro på den bærekraftige turismens evne til å skape verdier og verne sårbare ressurser.

– Men vi må forstå at vern og forvaltning er like viktig som vekst. Ellers ødelegger vi «aksjekapitalen» vår – det turistene kommer for å se, sier Molstad, som mener at det har vært for sterkt fokus på inntektssiden i reiselivsspørsmål i forhold til samfunns- og miljøkostnadene, og at beslutningstakerne derfor ofte ender opp med å ta beslutninger på feil premisser.

Les også: Turismen beveger verden

Annonse