Utopia under pisken

Hver kveld gnistrer i laserstrålene over luksushotellet Marina Sands Bay, får det til å se ut som et lysende romskip fra framtida. Fenomenet foreviges av unge, lettsmilte, vellykkede iPhoneeiere med de nyeste Louis Vuitton-veskene som obligatorisk acessoir. Med en gjennomsnittstemperatur på over 30 grader året rundt og med en luftfuktighet som i en svett armhule, er det ikke rart at de utallige kjøpesentrene blir lokalbefolkningens naturlige tilfluktssted. Derfor er de også blitt noen av klodens mest handlegale. Når jeg spør informasjonsdesken om veien ut, får jeg beskjed om å «gå forbi Rolex der borte, så tar du til høyre ved Ralph Lauren, og til slutt ser du utgangen ved siden av Versace». Det er ubegripelig at dette i gamle dager var et fattig sumpområde.

Det er heller ikke mange storbyer i verden der du kan suse inn til hotellet ditt på en nesten bilfri, fire felts motorvei, midt i rushtiden, fra flyplassen. Det er ikke så rart. For å kjøpe deg en bil, må du først, gjennom en auksjon, kjøpe deg ti års tillatelse til å ha den, noe som fort kan koste over 350.000 kroner – i tillegg til bilavgifter og bompenger som får det norske avgiftsregimet til å se ut som lommerusk. Derfor er det det ekstremt effektive, stort sett førerløse MRT-metrosystemet som gjelder. Midtrabatten på motorveien består av kilometerlange rekker av vakre blomsterkasser. – De kan flyttes, om vi må ta ned et fly, forteller sjåføren

[ Les også: Matnirvanaet Singapore ]

Gatene er så rene at du nesten kan spise fiskehodecurry fra dem, og byborgernes selvbilde like skinnende som de tusenvis av skyskraperne som tenner sine neonlys når skumringen faller. Her lever kinesere, malayer, indere og 1,32 millioner utlendinger fredelig side om side. Det offentlige, sosiale boligbyggeprogrammet har sørget for at byen ikke preges av etniske gettoer. Drøye 80 prosent bor i statsfinansierte blokkleiligheter, der ni av ti eier leilighetene selv. Men man bor tett, som «busy bees» i svømmebassengtoppede kuber. Det er jo som om man skulle stue hele Norges befolkning inn på et areal på størrelse med Halden kommune. Derfor vokser byen først og fremst oppover. Oppover! Skolebarna topper selvsagt alle PISA-lister.

Les også: Stop over i Singapore

Singapore er da også Asias navle. Kontinentets kanskje viktigste shipping- og finanssentrum, og en av verdens travleste havner. Supertankerne peprer havnebassenget, som om hele verden må innom her for å bety noe. Synet etterlater også en litt «gloomy» følelse, akkurat som de voldsomme tordenbygene som ofte skyller inn om ettermiddagen. For utopia har også en bakside. I 2015 ble Singapore rangert som verdens dyreste land. På privatmarkedet er bolig- og leieprisene skyskraperhøye. En luksusleilighet med to soverom koster fort over 60.000 kroner i måneden. Konsumismen er rå og samfunnet ekstremt materialistisk orientert. Mange lever ene alene for «de fem 5 C’ene» – «cash, car, condo, credit card og country club». Bevegelsesfriheten er begrenset. Det er også et land der nesten ingenting gror, 90 prosent av all mat importeres.

[ Les også: Slik reiser vi i 2017 - årets reisetrender ]

Disiplin er også viktigere enn demokrati i Singapore. På papiret er det landet et parlamentarisk demokrati, men i praksis har det fungert som en ettpartistat, der Folkets aksjonsparti (PAP) siden 1950-tallet, rett før staten ble selvstendig, har holdt landet – og mediene – i stramme tøyler. På den globale rangeringen over pressefrihet, ligger Singapore ligger på 154. plass av 180 land.

Og du må oppføre deg pent. Forsøpler du eller spytter på gaten, risikerer du en bot på 1000 dollar. Der kan du også få om du blir tatt for irriterende musisering eller forstyrrende balladesynging. Gjør du det om igjen, må du foreta straffarbeid i knallfargede skamuniformer. Og ikke gå naken rundt i ditt eget hus eller på hotellrommet – det regnes som pornografi. Mange heiser er utstyrt med urindetektor – tisser du, går alarmen og dørene lukkes til politiet kommer og henter deg. Og trekker du ikke ned etter deg på offentlig toalett, kan det vanke bøter som svir på pungen, også om du forer duene, eller spiser, drikker eller tar bilder på MTR´en, eller krysse gaten på rødt lys eller utenfor fotgjengerovergangene. Å ha sex med en av samme kjønn kan også koste deg to år i fengsel. Narkotikaovertredelser kan straffes med døden. Til og med selvmordsforsøk er straffbart – når du ikke lykkes.

Men du får faktisk lov til å tygge tyggis i Singapore – i alle fall om den har en medisinsk, terapeutisk eller tannhelsemessig funksjon. Men du kan ikke importere eller selge den.

Les også: Airbnb for opplevelser