Annonse
Oppkalt etter borgen: Landsbyen Frangokástello byr både på fin sandstrand og en mektig borg.

Utforsk Kreta

Når sensommersola steker på Kreta, er det bading som gjelder. Livet er behagelig ved hotellbassenget eller på nærmeste strand. Men tar man utflukter, får man oppleve enda mer.

Annonse
Reise

 

De lave, forblåste fjellene lengst i øst har lite vekster og mye stein. Geitene finner likevel noe å spise her, men unngår de tuene av lysende, lillablomstrende timian. De vakre krydderplantene er derimot honningbienes favoritt.

Over hele Kreta ser man bikuber, og den lekre timianhonningen selges både i butikker og direkte fra birøktere som har stilt seg opp langs veiene.

Midt ute i dette karrige landskapet ligger et av øyas mest kjente klostre – Moní Toploú. Utenfra ligner det mest på en festning, men innenfor de sandgule murene skjuler det seg en blomstrende oase, skjermet fra den harde vinden.

I dag bor det bare to munker her, men det har vært over hundre tidligere, forteller Stelios, som sitter i kassa og tar imot tre euro fra hver gjest – mest grekere, men også mange russere som synes de ortodokse klostrene er spesielt interessante.

Skog av daddelpalmer

Inne i klosteret beundrer vi vakre ikoner, vi tenner lys som seg hør og bør, og får innsikt i en begivenhetsrik historie med pirat-overfall er ett av «høydepunktene».

Etter besøket i klosteret drar vi videre mot stranden i Vai – unik på øya, ettersom den er kantet av en skog av daddelpalmer. Den svakt bueformede stranden har myk, lys sand og er passelig langgrunn. Havet er innbydende turkisblått, og ettersom vinden kommer fra landsiden er vannet nærmest stranden helt blankt.

Vai skal man helst besøke på morgenen. Fram til klokka 11 er det rolig her, men siden velter turistene inn og gjør Vai til nesten ordinær, overbefolket strandopplevelse, på tross av den unike palmeskogen i bakgrunnen.

Få flere reisetips på Dagsavisen.nos reiseseksjon

Venetiansk vidunder

Også på den sørvestre kysten finnes det fantastiske strender. Vi begynner på det lille stedet Frangokástello, så utdratt langs kystveien at det knapt er mulig å se at det er en landsby vi kjører gjennom. Navnet kommer fra det imponerende venetianske fortet som ligger rett ovenfor sandstranden.

Vi tok en taxi hit etter en svett vandring gjennom Imbros-ravinen.

– Fortet hadde vi lest om, men stranden er jo også super, sier Christa Müller fra Hamburg.

Det er lett å være enig i det. En rad parasoller står nær havet, der frådende bølger ikke når inn på stranden takket være et rev litt lenger ute. Synes man likevel det blir for mye bølgeskvulp, er det en lagune i den vestre enden som fungerer både som havn og badebasseng. Det er ofte nærmere 30 grader i vannet langs Kretas kyst på sensommeren. Herlig, men bare måtelig avkjølende, så vi er glade for vinddraget.

I motsetning til Frangokástello er nabolandsbyen Hora Sfakion svært kompakt: To gater parallelt med kysten er alt som får plass mellom fjell og hav. Men Hora Sfakion har to fine strender, den ene rett under raden av fiskerestauranter og den andre på utsiden av en lav kolle i vest. Her kan man bli lenge og spise nyfanget fisk og skalldyr hver dag.

Hvitskimrende strand

Den mest populære utfluktsstranden på Kreta ligger langt nede i sørvest. Elafonissi er en magnet takket være alle de flotte bildene herfra, som ser ut som de er tatt på en tropisk paradisøy. Et sandrev som forbinder Kreta med en klippeøy 500 meter ut i havet danner en hvitskimrende dobbeltstrand med bademuligheter både på sør- og nordsiden. Her er havet ofte litt svalere (men fortsatt veldig varmt og godt for en nordboer), og den sterke vinden gir surferne ultimate forhold.

Vi andre vader omkring i det langgrunne havet – man må rett og slett sette seg ned hvis man vil ha vann opp til halsen. Så der sitter vi og ser utover smaragdgrønt hav som lenger ut blir intensivt blått, og nyter følelsen av indre ro – selv om vi langt fra har drømmestranden for oss selv i ettermiddagssola. (NTB Tema)

Annonse