Annonse

Turistklisjeene

«Sjøutsikt» – noe blått du får øye på om du henger en halv meter utenfor hotellbalkongen, og som du har betalt 500 kroner ekstra natten for.

Annonse
Reise

«Fiskerlandsby»: Klynge med gamle hus, ofte i nymalt i koselige farger, mer eller mindre idyllisk beliggende ved sjøen, der alle fiskerne har flyttet ut og solgt eiendommene sine til byfolk som selger kinesiskproduserte suvenirer med bilde av fiskerne i solnedgang, eller leier ut husene gjennom Airbnb, slik at turistene kan bo som lokale i stedet.

«Skjem deg bort»: Utilslørt oppfordring til å bruke altfor mye penger på behandlinger med fullstendig udokumenterte virkninger og crazy navn i rom som får deg til å lukte doduftlys i flere uker etterpå. Men som er deilige likevel, simpelthen fordi du får fred i en times tid og fordi noen gidder å ta på deg uten å ville ha sex – eller lukter makrell i tomat.

«Autentisk»: Noe som A) er pusset opp og stæsja på en måte som gjør at det ser mye mer ekte ut enn da det ble laget. B) Man ikke har giddet å pusse opp i det hele tatt, men vil tjene penger på likevel. C) Brukes også om møter med mennesker ikledd klær oldefedrene har brukt, og som ser bra ut på turistenes instabilder.

«Der de lokale går…»: Restauranter og barer som er fulle av turister som tror at de er bedre og lurere enn andre turister, men som fortsatt får servert omtrent den samme maten som andre steder, selv om de muligens sparer en euro. Dårligere hygienekontroll gir riktignok et mer autentisk preg.

«Hyggelig taverna»: Nok en liten ansamling bord med blå- og hvitrutete duker under gulnede vinranker, der det serveres enda mer moussaka, souvlaki og gresk salat, og en litt for smørblid, tykkfallen fyr serverer middelaldrende damer litt for mye av husets raki og rause komplimenter, sannsynligvis for å bøte på blekksprutringer seige som brukte kondomer og auberginer stekt i en liter gjenbruksolje. Alt smaker uansett «godt», fordi man er i Hellas og har drukket litt for mye gratis raki.

«Kontrastenes land»: Reisemål som forsøker å få fenomener som steinørkener, møkkavær og fattige tiggere til å framstå som attraktive kontraster til grønne, vannsugende golfbaner, bikinidamer og luksusrestauranter som har dørvakter med maskingevær.

Les mer: Singapore - matnirvana!

«Kortreist mat»: Noe enhver restaurant selvfølgelig tilbyr i dag, selv om det egentlig bare er den «ureiste» gressløken fra vinduskarmpotta og de «villfangede» granskuddene som egentlig faller inn under denne kategorien. Og resten av grønnsakene, risen og søtpotetene kommer fra Italia, Vietnam og Peru.

«Hipp bydel»: Nabolag som fortsatt er infestert av tatoverte tømmerhoggerskjortemenn med barbererfrisert helskjegg og dyre hodetelefoner, som knatrer på macene sine mens de drikker Kombucha-te – når de ikke brygger sitt eget øl. Bydelen ble egentlig gentrifisert for 10-20 år siden, og har kloner over hele kloden. Begrepet brukes også om en shabby, småkriminell bydel som et turistkontor (eller en nyreist blogger) mener er blitt «kjempehot», fordi det er kommet to start up-bedrifter (to nyutdannede kaospiloter som har leid det billigste lokalet i byen) og en kafé med resirkulerte plastkopplamper og second hand-kjoler. Stedene ligger klemt mellom en kebab- og en pornosjappe i et gammelt, slitent arbeiderstrøk som lukter curry. Se også «vibrant neighbourhood».

«Lille Venezia»: Sted med mer enn to små bekker som krysser sentrum.

«Paradis»: Noe en tropisk strand virkelig var for cirka 20 år siden, før palmesuset ble byttet ut med 100 hoteller. Og 1000 karaokebarer.

Les mer: Verdens beste matmarkeder

 

Annonse