Turismen beveger verden

I fjor krysset rekordartede 1,138 milliarder mennesker internasjonale grenser på ferie- og fritidsreiser. Hva gjør dette med oss? Hvordan forandrer det verden?

For reisebasillen fortsetter å spre seg med epidemisk karakter, takket være den massive globale klassereisen vi er vitne til akkurat nå, spesielt i Asia.

Den globale turismen forventes å vokse rundt fire prosent i året framover, og i 2030 regner Verdens turistorganisasjon (UNWTO) at 1,8 milliarder mennesker vil krysse verdens landegrenser på en ferie- eller fritidsreise. I 1950 var det kun 22 millioner som gjorde det samme.

Dette betyr at turisme raskt har klatret høyt opp på listen over verdens viktigste næringer, der den nå figurerer på en fjerde plass for globale eksportvarer, etter olje og gass, kjemikalier og mat.

LES OGSÅ: Den kinesiske reiserevolusjonen

En tredjedel av tjenestehandelen

Ifølge UNWTOs generalsekretær Taleb Rifai, er vi vitne til to revolusjoner som foregår akkurat nå: Teknologirevolusjonen og en reiserevolusjon.

– Teknologien binder sammen den virtuelle verden og reisene binder sammen den fysiske, sier han til det spanske ukemagasinet til El Pais, som nylig hadde en stor artikkel om hvorfor turismen, som global industri, er så underkjent på verdensbasis.

Næringen står i dag for rundt ni prosent av verdens brutto nasjonalprodukt og mer enn 30 prosent av all global tjenestehandel.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Best på fattigdomsreduksjon

Ifølge beregninger fra Verdens reise- og turistråd WTTC, er hver 11. arbeidsplass i verden relatert til turisme. De beregner dessuten at hver av disse arbeidsplassene igjen genererer i snitt 1,4 ekstra arbeidsplasser utenfor sektoren. Et hotell som har 100 arbeidsplasser, genererer dermed rundt 240 jobber.

Den er også en av næringene som er best på fattigdomsreduksjon og gir brød og ris på bordet hos dem som trenger det mest.

Mellom 60–70 prosent av arbeidstakerne i sektoren er dessuten kvinner.

Motstandsdyktig næring

Og hadde det ikke vært for safarituristene ville det knapt vært en levende løve eller neshorn igjen i Afrika.

– Turisme har vist seg å være en svært sterk og motstandsdyktig næring, som har bidratt betydelig til å dempe den økonomiske nedgangen i utsatte områder, som i Europa. Internasjonal turisme utgjør en stadig mer signifikant komponent innen internasjonal handel og genererte sammen med passasjerflytrafikken eksportinntekter på 1,5 trillioner dollar i 2014, sa Rifai i åpningstalen under Spain Global Tourism Forum i Madrid.

Derfor spør han seg akkurat det samme som hundretusenvis av små og store reiselivsbedrifter, miljøforkjempere og reiselivskritikere både i utlandet og her hjemme gjør: Hvis turismen er en av de sterkeste kreftene som beveger verden nå, hvorfor blir reiselivsnæringen ikke tatt på alvor av myndigheter og næringslivet ellers?

LES OGSÅ: Ny turistminister. Nå!

Høye kostnader

En annen viktig grunn til å få turisme og reiseliv høyere opp på både den lokale, nasjonale og globale agendaen, er de ekstremt høye kostnadene som ofte følger i turistenes kjølvann.

Venezia og Barcelona blir ofte anklaget for å framstå som kulturelle temaparker med verdens største menneskelige trafikkork utenfor.

Sentrum der og i flere andre storbyer tas mer over av overnattingsetablissementer for turister, mens folk flest drives vekk av støy og ubetalelige boligpriser.

Flere av verdens vakreste kyststrekninger, spesielt rundt Middelhavet, i Thailand og Karibia, er nedbygget av enorme hoteller og tøylesløse utbygginger av ferieboliger, og det fysiske og visuelle landskapet ødelegges og forurenses.

Det gjør også mange steder grunnvannet, som på flere populære turistdestinasjoner er i ferd med å brukes opp. Og lokalbefolkningen fordrives.

Flyr verden varmere

Ikke minst får utslippene fra den ekstremt økende flytrafikken det til å gjøre vondt langt inn i regnskogbarken.

I fjor bikket vi for første gang over 100.000 daglige kommersielle flyturer i snitt her på jorden. Flytrafikken spås av Airbus å øke med 4,7 prosent hvert år. De beregner også at flyflåten i 2033 vil være dobbelt så stor som i dag.

Veksten kommer i hovedsak av reisende fra Kina, India, Midtøsten, Latin-Amerika og Afrika.

Og nye gigantflyplasser bygges i rekordfart, spesielt i Midtøsten og Kina. I 2018 vil 370.000 passasjerer daglig kunne lande og ta av fra stjernearkitekten Zaha Hadids sjøstjerneformede Beijing Daxing internasjonale lufthavn, som vil bli verdens største flyplass. Større enn Bermuda.

LES OGSÅ: Skepsis blant eldre i Miami

Politikernes ansvar

Derfor maner journalist Elizabeth Becker, som i 2013 ga ut den kritiske boken «Overbooked: The Exploding Business of Travel and Tourism» til å ta turismen på alvor. Her påpeker hun at industrien er en av de potensielt mest ødeleggende i verden om den ikke foregår på en bærekraftig måte. Og det er politikerne og ingen andre, som har det overordnede ansvaret for en helhetlig reiselivsutvikling. Et ansvar de ofte glemmer å ta.

– Det er så mye som er blitt helt ødelagt i bytte for så lite, påpeker journalisten og den tidligere korrespondenten for The New York Times, overfor El Pais.

Satser bærekraftig

Men det er mulig å tenkte annerledes. I Costa Rica har de satset på kaste ut kvegfarmere som ville rasere regnskogen for å kunne selge billig kjøtt, og satset på natur- og økoturisme. Botswana er steindyrt og luksuriøst, og satser heller på færre, men mer kvalitetsbevisste turister. Verdens mest besøkte land, Frankrike, regnes som et av de beste til å ta vare på sin særegenhet og sine småskalaprodusenter. For suksess måles ikke bare i høyere antall besøkende, men i hvilke turister som kommer og hva de kommer for å gjøre.

– Heldigvis satses det mer på øko- og bærekraftig turisme rundt i verden, og mye av bransjen har plukket opp bra praksis. Stadig flere aktører har skjønt at det ikke bare handler om kvantitet, men kvalitet, framholder den norske reiselivseksperten Arild Molstad.

Hvorfor tas ikke turismen på alvor?

Per Arne Tuftin, reiselivsdirektør i Innovasjon Norge

– Globalt snakker vi fortsatt ofte om «næringer» generelt og setter «reiselivsnæringen» i en egen bås, noe som viser at turismen ikke blir tatt helt på alvor. Men som verdens hurtigst voksende næring, får stadig flere land større fokus på den. I Norge har reiseliv lenge hatt en relativt lav anseelse, selv om den er hjørnesteinsnæring i en rekke bygder rundt i Norge, spesielt på Vestlandet. Fokuset har hittil vært mest på olje- og fiskerinæringen. Nå begynner vi å se en endring. Den nye stortingsmeldingen om reiseliv som er under arbeid, kan også bidra til en mer helhetlig reiselivspolitikk og gi næringen en høyere status. Reiselivsnæringen selv må også jobbe seg bort fra å være en to-tre måneders binæring til å bli et helårsprodukt, og bli flinkere til å utvikle mer lønnsomme og bærekraftige virksomheter.

Monica Mæland, næringsminister

– Vi ser at Norge har et stort vekstpotensial innen reiselivet, og vi tar næringen på alvor. Derfor lager vi nå en egen stortingsmelding om dette som skal bli ferdig neste vinter eller vår. Der vil vi se på alle sider av næringen, som består av mange store og små bedrifter innen mange ulike felt. Derfor reiser vi nå rundt i landet og har innspillsmøter og møter representanter fra reiselivet, for å se hvordan vi kan legge til rette, bedre samarbeidet og øke besøkstallene. Norge har mange fantastiske turistprodukter, men vi er et høykostland og da må hele verdikjeden ha svært høy kvalitet.

Arild Molstad, forfatter og reiselivsekspert

– Den største utfordringen bransjen står overfor i dag er at reiselivets produkter og verdier er sterkt undervurdert, underutviklet og underkommunisert. En grunn er at bransjen har vært veldig selvopptatt, og har ikke har klart å argumentere godt nok for sin egen sak overfor myndighetene og vise hvordan et bærekraftig reiseliv også kan skape verdier for en rekke andre næringer, samtidig som den kan verne og øke natur- og kulturkapitalen. Det spørs også om bransjen har god nok kompetanse om dette selv. Mangel på innsikt i og kunnskap om sektoren er også problem hos politikerne og byråkratene, både i Norge og utlandet, siden reiselivet er et komplekst felt. Mange måler fortsatt suksess utelukkende basert på antall besøkende, noe som ikke er særlig fruktbart. Dessuten må miljøkostnadene inn i turismens totalregnskap.

Bernt Bucher Johannesen, daglig leder i næringsorganisasjonen Hanen

– Reiselivet i Norge sliter med at det er for fragmentert og ikke samarbeider godt nok om både salg og produktutvikling. Næringen har også lav status, og har vært preget av lavt utdanningsnivå. Det har også vært mye hånd- og hodeflukt til andre og bedre betalte næringer, spesielt til oljeindustrien. Det som trengs er en helhetlig politikk som fremmer langsiktige utdanningsløp av god kvalitet og større forståelse for og utnyttelse av den potensielle verdiskapningen i sektoren. Det må også generelt satses på økt profesjonalisering og kompetanseheving i alle ledd, så vi kan levere den høye kvaliteten vi er nødt til å tilby i et av verdens dyreste land.