Te, tog og fjellturer

Vi blir vekket av vennlige landsbymorgenlyder. Hanegal, en knatrende tuk-tuk i det fjerne, feiekosting. Alle de fine hverdagslydene siver opp åssidene mot det lille gjestehuset vi bor på, som klamrer seg fast høyt oppe i det rullende, grønne åslandskapet som utgjør Ella, en av Sri Lankas deiligste, små landsbyer i høylandet.

Vi tasser ut på terrassen. Lener oss ut, puster dyyyypt inn. Blir som vanlig stående, fjetret av skyspillet som hele tiden forandrer det nydelige landskapet som brer seg ut som et pust av perfekt feng shui foran oss. Trekker ett slør til side, og lar en dus regnbue ende på en vakker, gammel jernbanebru. Før den så gjemmer en ozongrønn kolle i en skur av ørsmå regndråper. Havets dugg, som svever helt hit og får naturen til å vokse så det formelig spruter.

[ Les også: Sri Lankas beste strender ]

Tid for te

Når solen klarer å brenne bort de ulne, grå skyene, kan du nemlig se hele Ellakløften, og ut over det flate teppet av mangoplantasjer, rismaker og elefantjungel – og nesten helt ut til havet, som ligger noen timers kjøring lenger sør.

Den subtropiske, fuktige luften gjør Ella til det perfekte sted for dyrking av te – en arv fra de britiske kolonialistene. Som først forsøkte å plante kaffe. Faktisk var landet i 1870-årene verdens største kaffeprodusent, men så ble alle kaffeplantene infisert av en sopp, som i løpet av bare et tiår ødela alle plantasjene på hele øya.

Men heldigvis var det én produsent, James Taylor, som hadde turt å satse på en litt annen type plante, importert fra Kina. Te! Den lille planten viste seg å stortrives, og la grunnlaget for en ny storhetstid for de britiske plantasjeherrene som overlevde krisen.

I dag dekker plantasjene fortsatt store deler av Sri Lankas høyland, og «Ceylon tea» regnes fortsatt blant de beste i verden.

Grønn tefabrikk

En rekke tefabrikker tilbyr omvisninger, og vi setter kursen for den lokale Newbury Green Tea Factory. Her får vi se hvordan teen høstet, sorteres og finkuttes, før den sorteres i ulike kvaliteter.

– Grønn te tørker lenger i solen, og utsettes ikke for en oksidasjons- og fermenteringspresess, slik som svart te, forklarer guiden. Den anses derfor for å være sunnere enn den svarte utgaven.

Vi får også smake oss gjennom forskjellige varianter i terommet i fabrikkens andre etasje.

Introduksjonen er helt OK, men ryktene sier at kjennere vil få mer ut av sin kopp med te på The Uva Halpewaththa Tea Factory, fem kilometer lenger nord for Ella.

[ Les også: Dette er et skikkelig matnrivana! ]

Tur i teblader

Like ved fabrikken ligger landsbyens mest populære fotturmål, Little Adam´s Peak. Det tar bare 45 fredelige minutter til å rusle til toppen, som er «lillebroren» til 2243 meter høye Adam´s Peak, det myteomspunne fjellet som regnes som hellig både av øyas buddhister, hinduer, kristne og muslimer. Det går en strøm av pilegrimer og turfolk opp hver bidige morgen, for å se solnedgangen fra toppen av de 5500 trappetrinnene.

Det er imidlertid en ganske krevende tur. Mens denne bare er ren koserusling mellom blide teplukkere som smiler til kameraene på toppen av bratte, bugnende teplantasjer.

De fleste teplukkerne stammer fra indiske tamiler som innvandret fra dagens Tamil Nadu under det britiske imperiet, og ble tvunget til å arbeide som teplukkere i det sentrale høylandet rundt Kandy. De regnes som en litt annen gruppe enn tamilene nord og øst på øya, og er blant de aller fattigste og mest marginaliserte etniske gruppene på øya.

Derfor blir de veldig glade for en dollar fra en turglad turist, for å stille som fotomodeller. En veldig fair deal.

Vennlig stemning

Oppe på utsiktstoppen møter vi svenske Ingela Hansson, som har med seg døtrene Frida og Alba Martinsdotter ut på tur.

– Sri Lanka er et utrolig vennlig land å reise i. Den buddhistiske troen her i sør gjennomsyrer alt, så det er veldig fredelig. Nå klarer også alle de ulike religionene å leve fint sammen, påpeker hun.

Døtrene trives også godt på den subtropiske øya.

– Det er så vakkert alle steder! Og så har de så himla god mat, spesielt bananpannekakene, sier jentene.

– Og så kan vi kjøre tuk-tuk overalt. Det er kjempegøy! fortsetter de, mens de beundrer utsikten til Rawana-fossen og Ella Rock, som er det høyeste fjellet i området.

Hit er det også mulig å gå tur, som er beregnet til fire timer, men det anbefales ikke når det er for vått. Da er stien sleip og full av igler. Du kan gå selv, men en guide koster ikke mer enn rundt en drøy hundrelapp per person.

Svenske Ingela Hansson har med seg døtrene Frida og Alba Martinsdotter ut på tur.

Tøff togtur

Vi tar i stedet en tuk-tuk til det som må være et av et av verdens minste hindutempler, og sklir på gjørmestier ned til en av Sri Lankas vakreste togbruer og byggverk. Her tøffer passasjertoget fire-fem ganger om dagen – og togturen mellom kulturhovedstaden Kandy og Ella er flere ganger blitt ratet som en av «verdens vakreste». Men kanskje også som en av verdens mest slitsomme.

– Det var en... interessant opplevelse! Men vi måtte stå mesteparten veien på den seks timer lange turen, selv om vi også delte et tomannssete på fire på en del av turen. Men siden alle er så vennlige her, går det jo fint, forteller Kirsten Jørgensen, som er på besøk hos datteren sin, Marit Nilsen, som jobber på et sykehus i Sri Lanka.

Vi møter midt ute på togskinnene. Siden det er langt mellom de tøffe togene, fungerer nemlig skinnene som gangveier i det særdeles kuperte landskapet.

Det finnes også en førsteklassevogn, men den må du bestille plass på flere måneder i forveien. Noe du absolutt bør tenke på, om du ønsker å ta turen.

[ Les også: Lettgåtte utsiktstopper i Sør-Norge ]

Bo på gjestehus

Jørgensen synes Sri Lanka er et fantastisk land å reise i.

– Det er veldig enkelt å reise rundt, og veldig hyggelig overalt. Og bo for all del på et av de mange familieeide gjestehusene, det er en opplevelse! De vet ikke hva godt de skal gjøre for deg, oppfordrer hun.

Vi trekker oss tilbake til vårt eget, fredelige ørnerede, med svømmebasseng og utsikt til å dåne av, før vi tar en tur ned til det livlige, lille sentrumet. Ella er blitt et svært populært backpackersted, selv om vi også møter svært mange skandinaviske, godt voksne folk her, som kommer for å gå turer i de vakre åsene. Der det måned etter måned dukker opp nye små gjestehus.

– Nå skal det finnes rundt 280 hoteller og 3500 rom, forteller en lokal guide oss.

Hvor lenge idyllen får bestå, er derfor spennende å se. Men inntil videre er det Ella fortsatt et herlig, friskt pust på en øyrundtur.

[ Les også: Ikke skap flere barnehjemsbarn ]