Annonse
Er du ferdig med å være turist? Dansk hygge og livsstil skal tiltrekke seg «midlertidige byborgere» til København framover. FOTO: THOMAS ROUSING/VISIT COPENHAGEN

Slutten på turistene

Far vel, turister. Velkommen, midlertidige byborger! Københavns markedsføringsbyrå hevder vi er kommet til slutten på turismen – slik vi kjenner den.

Annonse
Reise

Turister er ikke lengre bare turister – og ønsker i mindre grad å oppfattes som sådan. De vil være «midlertidige lokale». – Reisende ønsker å komme bak byens fasade og inn til dens autentiske kjerne. De vil ha en bit av den lokale livsstilen. Det gjør det lokale livet til byens hovedattraksjon, påpeker Mikkel Aarø-Hansen, administrerende direktør i Wonderful Copenhagen – som derfor har gitt byens nye reiselivsstrategi navnet «Localhood». Og setter hovedfokus på det viktige samspillet mellom byborgerne og de besøkende. Som skaper de dype, følelsesmessige forbindelsene til et sted, og kanskje får deg til å ønske deg til å komme tilbake i langt større grad en enn typisk statisk «attraksjon», som for eksempel Den lille havfrue, som er mer «been there, done that».

Les også: Kvinner er feriesjefen! Men gjett hvem som betaler...

Men hvis hovedattraksjonen, lokalbefolkningen, skal fortsette å være en hyggelig hovedattraksjon, må man også ta vare på den. Derfor fokuserer også reiselivsstrategien mye på hvordan besøk utenfra også skal ha som formål å skape bedre livskvalitet og flere attraktive tilbud for byens innbyggerne. Slik sett forsøker strategien også å være i forkant av en problemstilling som er blitt stadig mer aktuell de siste årene: Lokalbefolkningen flere steder opplever et metningspunkt for hvor mange turister de tåler i sin egen by, blant annet i Barcelona, Venezia, Reykjavik, Amsterdam og Berlin.

Les også: Turistene strømmer til Norge. Men er det bare bra?

Mens fokuset hittil har vært på vekst og atter vekst, er man nemlig nå kommet til et punkt der man også ser på nye løsninger for hvordan man skal takle og styre tilstrømningen. Noe av Københavns svar på dette er å tiltrekke færre «masseturister», men flere som er interesserte i å bruke byens kulturtilbud, kopiere byborgernes attraktive livsstil, bli lenger, gå dypere – og komme tilbake. Derfor er et annet viktig punkt i strategien et skifte i måten å oppfatte reiseindustrien på. Ikke lenger som en nisje på egen planet – men som en vekstindustri som har svært stor innflytelse på både samfunnsforhold og lokal verdiskapning, og som har ringvirkninger i og samspiller med nesten alle andre nærings- og samfunnssektorer. «Besøksøkonomi» er det nye stikkordet her.

 

Denne tankegangen er også på vei inn i Norge, som er i den heldige posisjonen at vi ligger et lite hakk etter – og derfor kan lære av andres både gode og dårlige praksis. For selv om lokaltankegangen er meget interessant og god, er det noen men ved dette også: Å lede store mengder turister inn i lokale bakgårder og kjerneområder kan også spre et eventuelt problem – noe man allerede har sett i for eksempel Amsterdam, Paris og Barcelona. Airbnbfisering, hotellifisering og turistsjappifisering av hyggelige kjernebydeler – og attraktive småsteder ellers – kan tvinge de lokale ut. «Et godt sted å leve, er et godt sted å besøke», er ikke noe nytt, det er et av mantraene for ansvarlig og bærekraftig turisme. Forhåpentligvis vil vi i framtida klare å jobbe mye mer målrettet mot samfunn og reisemål der besøkende og vanlige folk kan utnytte det beste av hverandres synergier!

Les også: Airbnb må reguleres

christine.baglo@dagsavisen.no

Annonse