Røros i verdensklasse

I 333 år var det gruvedrift som gjaldt i Rørosområdet, men i 1977 var det slutt. Men bergstaden ville ikke dø. Tre år senere fikk lokale krefter bergstaden inn på UNESCOs verdensarvliste – og på få år klarte det lille gruvesamfunnet å finne en ny kobbergruve: Turisme. Som de er i ferd med å konvertere til en riktig gullgruve.

Nå får den lille, unike kommunen med bare 5600 innbyggere besøk av rundt én million turister i året – og sanker det meste som finnes av internasjonale priser for godt lederskap og sin bærekraftige utviklingsmodell, der man har satset beinhardt på å utvikle lokale og autentiske opplevelser for alle sanser.

Prisdryss

Nå er Røros også nominert i klassen for Beste destinasjonslederskap i National Geographic World Legacy Awards. Prisutdelingen foregår i Berlin 10. mars, med 15 finalister i fem kategorier.

– Det er en stor anerkjennelse, og et bevis på at vi holder mål også i global målestokk. Og så er det moro å være med på å dra Norge fram på dette området, sier Hilde Bergebakken, som er utviklingssjef på Røros.

Destinasjonen har tidligere rasket med seg to av de viktigste globale prisene innen bærekraftig reiseliv i 2011 og 2012. I fjor var Destinasjon Røros dessuten nominert til Reiselivsprisen i Norge, som én av tre kandidater.

Les også: Ferier for framtida

Rørosmodellen

– Det vi har gjort, som mange andre destinasjonsselskaper ikke klarer, er å få til et tett og godt samarbeid mellom aktørene, og framsnakke hverandre i stedet for å konkurrere. Og så klarer vi å unne naboen suksess! I tillegg har alt fra lokal industri til handelsnæring vært med på destinasjonsutviklingen helt fra starten av, forteller hun.

Røros har også satset på et mye mer dyptgående vertskapsprogram, og kurser alt fra parkeringsvakter og bensinstasjonsansatte til å bli gode verter for de besøkende.

– Vi har til nå kurset om lag 500 personer. Alle må vite noe om historien i regionen og hverandre, både for å bli bedre historiefortellere og for å bli selgere av andre i regionen, slik at gjestene blir lenger her – noe vi ser at de gjør. Mange kommer til Røros i bil, og stopper to timer og ser på gamle hus. Men hvis du møter noen som kan fortelle hva mer man kan gjøre her, frister det folk til å bli litt til, påpeker Bergebakken.

Flere besøkende

Det gjelder også utlendingene.

I 2014 hadde Rørosregionen en økning i utenlandsmarkedet på 22 prosent i sommersesongen. I fjor økte turisttilstrømningen med drøye to prosent, og det er spesielt antallet tyske og nederlandske besøkende som øker.

Dette gjør at det blitt mulig å leve til dels svært godt av reiseliv i regionen.

– Hoteller har mye bedre beleggsprosent nå enn for få år siden. Før 2007 var det mye feil farge på tallene hos reiselivsbedriftene. Men nå er det riktig farger hos de fleste – og noen går veldig bra! Dessuten har vi klart å bygge opp arrangementer utover hele året, som også gir turisme i skuldersesongene, slik at vi er blitt en brukbar høst-, vinter- og vårdestinasjon. Noe som igjen gir helårlige arbeidsplasser, påpeker Bergebakken.