Annonse
SirkusskolestudenteneTyske Ole Lehmkuhl og Milena Beneke øver på avgangsnumrene sine på kaikanten utenfor den ombygde Fenix-fabrikken. Bak skimtes legendariske Hotel New York i jugendstil foran Rotterdams nye skyskrapere. ALLE FOTO: CHRISTINE BAGLO

Røffe Rotterdam

Glem turistneddyngede Amsterdam. Det er i arkitektur- og kulturmetropolen Rotterdam det er sirkus nå. Og her får du mye for feriepengene!

Annonse
Reise

Det er ikke så mange år siden det å foreslå en ferietur til Rotterdam var som å foreslå en helgetur til Skien eller Groruddalen. En jobbe- og soveby, bygget opp i sjelløs rekordfart på 1940-tallet og utover, etter at den ble nedbombet i 1940. En forurenset havneby, der det meste har dreid seg om å skyfle ting videre, i verdens travleste havn.

Nå har Shanghai gått forbi. Og Rotterdam krøpet ut av konteinerne, som er blitt flyttet ut til den nye 42 kilometer lange giganthavnen som er anlagt enda nærmere havet, slik at byboerne nå strømmer ut de tidligere stille og nesten folketomme sentrumsgatene. Der de mange nedslitte småhavnene nå er blitt lekeplasser for kreativ byutvikling, utecafeer og flytende skoger.

Så nå flytter kunstnere hit, til byen som fødte den store humanistfilosofen Erasmus av Rotterdam. De kuleste arkitektkontorene. De blivende sirkusartistene. Og de villeste start up-prosjektene, som nyter godt av lave husleier, en velvillig crowdfundingkultur og postkrisekreativitet.

Og leilighetsprisene stiger.

Les også: Nye og spennende opplevelser i Norge i sommer

Farlige syklister

– Se opp! Det er ikke bilene, men syklistene som er farlig her i Rotterdam, hoier sykkelguide Ania Brand fra Urban guides, som skal ta oss med på en arkitekTUR rundt i byen.

Vi turister på sykler er enda farligere, både for oss selv og andre. Å forstå de intrikate sykkelbanene som sikksakker gjennom byen overalt, er som å ta trafikklappen i Legoland – for voksne.

Vi starter bak cruiseterminalen på halvøya Koop van Zuid, som tidligere skipet nederlendere i etterkrigstiden til Amerika, Australia og New Zealand. Her vokser byens svar på Manhattan, bokstavelig talt inn i himmelen.

– Folk har et inntrykk av Rotterdam som kald, moderne og vindfull. Men byen har forandret seg voldsomt de siste fem årene, med masse grønne hager og bulevarder langs elvene, påpeker Brand, som mener rotterdammerne har hatt nybyggerånden i seg lenge.

– Helt siden vi begynte å gjenoppbygge byen igjen, bare to uker etter bombingen i 1940, påpeker hun.

Rotterdams Manhattan

Terminalen tar nå imot stadig flere cruiseskip nå frakter passasjerer til byen. Men selv megaskipene ser små ut ved siden av Renzo Pianos iøynefallende KPN Telecom-bygning, der mønstrene på den skjeve hovedfronten byttes om hele tida, og Vertical City-tårnene, som ruver som gigantiske konteinerkolosser som er stablet oppå hverandre, 150 meter til værs.

Statement-bygningen vitner om byens nyvunne pondus – midt i et land som fortsatt befinner seg i kjølvannet av en stor økonomisk krise.

Menneskene her blir unektelig små, og gatene kan føles merkelig tomme.

Men det er fordi alle sitter og soler seg i klappsolstolene på kaikanten utenfor jugendstilperlen Hotel New York, Holland Amerika-linjens gamle hovedkontor, som utgjør en slående, nostalgisk kontrast til skyskraperne.

Gatematfabrikk

Eller de befinner deg på den andre siden av en «kjærlighetslås»-vennlig bru, i det gamle horestrøket og fabrikkområdet på Katendrecht. Den er pimpet opp med den trendy gatemathallen Fenix Food Factory, gallerier og morsomme sjapper – og ikke minst sirkusskolen Codarts, som byr på masser av gratis, halsbrekkende underholdning når bachelorstudentene har utetime på kaikanten.

Her kan du lene deg tilbake på de gamle, trendy pallesofaene og nyte den blinkende skylinen i byen som CNN Travel nylig utropte til Europas nye «Capital of cool». Og føle deg ganske kul selv også.

Inne i havnebassenget Rijnhaven kan du også skimte byens «flytende trær» og flytende, halvkuleformede utleiepaviljonger. Byens arkitekter jobber på spreng for å utvikle flytende bygninger som kan dekke den knappe utbyningskapasiteten på landjorden. Snart kommer det også en flytende gård, som skal ha kuer gressene på «dekk».

Les også: Dette bør du sjekke før du skal ut og fly

Europas største kunstverk

Etterpå sykler vi over den elegante, høyreiste Erasmus-bruen, som bandt de utallige elvebydelene – og byens delte hjerte – sammen i 1996. Her vingler heiskraner og gravemaskiner som er i ferd med å omgjøre grå asfaltveier til grønne, bilfrie bulevarder fylt med kunst og folk.

Vi sykler gjennom det artige havnemuseet ved Leuvehaven-kaia, der du også kan spise lunsj på den plantefylte, knallrøde fyrlyskøyte her, som også tilbyr varme bad i en knallgrønn badestampjolle.

Deretter ankommer vi bygningen som for alvor satt Rotterdam på kulturkartet, og på folkemunne kalles «Rotterdams sixtinske kapell» – nemlig den spektakulære, hesteskoformede markedshallen fra 2014. Innsiden er dekket av det som skal være Europas største kunstverk, «Overflødighetshornet» av Arno Coenen og Iris Roskam.

En suksess

Under de gigantiske jordbærene og drueklasene på veggen er hallen fylt med restauranter, supermarkeder og matboder som selger delikatesser fra alle verdenshjørner – og selvsagt hundrevis av ulike nederlandske oster.

– Planleggerne var veldig spente på om markedet ville fungere i praksis. Men det har heldigvis blitt en suksess, sier Brand, som anbefaler å komme om kvelden, når den er opplyst innenfra.

Inne i selve hesteskoen er det leiligheter.

– Ser du de bitte små hullene på veggene? Det er til fuglene, så de skal kunne lage reder der, forteller Brand.

Markthal er tegnet av MVRD arkitekter, som har hovedkontor i byen. De har også tegnet den oppsiktsvekkende, halvkuleformede «speilbollen» som skal omgi kunstmuseet Bojimans Van Beuningen, som er under bygging, og skal stå ferdig i 2018, med en stor grønn, trefylt takterrasse.

Knallgule kubehus

Like ved markedshallen ligger de berømte, knallgule Kubehusene, som står på «høykant», tegnet av arkitekt Piet Blom.

– De kalles også trehusene, siden de står på murstolper. Kubehusene på toppen utgjør «trekronen». Men det nytter ikke å møblere dem med IKEA-interiør, spøker Brand.

Ett av husene er omgjort til et museum.

Rett bak ligger Oude Haven, det gamle havneområdet, som har en et deilig kaféliv på kaikanten, når solen står på.

Les også: Vill og vakker vestlandsarkitektur

Lunsj på grønt tak

Vi stopper for en lunsj på Op het Dak, «Oppe på taket», på et alternativt kulturhus, der det bugner av alt fra rips, salat og gulrøtter til spiselige blomster og alle slags urter, som serveres i kafeen. En skikkelig oase, omgitt av moderne skyskrapere.

– Urbant hagebruk er veldig i vinden. Tak på parkeringshus og andre steder blir tatt i bruk til hager og terrasser, sier Brand.

Under parasollene på uteterrassen møter vi det norske paret Catrine Talleraas, som jobber med doktorgraden sin her nede, og mannen Adrian Talleraas, som er på besøk med pappapermen for lille Astrid.

– Vi liker oss kjempegodt her. Byen er mye kulere enn Amsterdam, som er tatt over av turistene. Stemningen er god, og litt sånn post-hipster – mer avslappet. Og det finnes masse små, spennende steder som du må gå litt på oppdagelsesferd for å finne. Det er jo ikke noe klart sentrumsområde her, påpeker de.

Mange entreprenører

Resten av bygningen huser kreative start up-bedrifter og arkitektkontor, og utenfor er det en ølhage, kino og en populær danseklubb. Og ikke minst en arm av den knallgule, oppsiktsvekkende brua som binder flere av bydelene sammen over den brede jernbanelinja, som byfolkene er veldig stolte av. De har nemlig funnet på og finansiert den selv, gjennom crowdfunding.

– Folk kunne stemme på nett hva slags prosjekt de ønsket seg i byen, og deretter kjøpe én planke til 25 euro. Det fungerte utrolig bra, forteller Anja Brand.

Hun mener at grunnen til entreprenørånden er lave husleiepriser, og at myndighetene har lagt til rette for det, slik at mange faktisk tok sjansen på å starte noe eget etter den økonomiske krisen som rammet landet for et par år tilbake.

Gamle, tomme hus pusses nå opp i rekordfart rundt gaten Coolsingel og ellers i bykjernen, for å huse nye aktører.

– Før handlet alt om å bare overleve her. Jobbe og sove. Nå tas det initiativ til nye ting over alt, og det er en skikkelig bra «vibe» her. Vi er faktisk blitt stolte av byen vår! Folk flytter hit i stedet for til Amsterdam, sier Christine Fürst, som lager instagramturer i byen.

Kunstbyen

Den nye sentralstasjonen er også blitt et arkitektonisk landemerke, og herfra kan du følge den spennende skulpturruten langs den grønne Westersingel-kanalen opp til den lavbygde og mer typisk nederlandske handlegaten Oude og Nuewe Binnenweg, der morsomme småbutikker, kafeer og coffee shops ligger på rekke og rad. Og til utelivsgaten Witte de Withstraat.

De leder igjen til Museumsplein og Museumsparken, der du kan utforske noen av byens beste museer, som kunstmuseet Bojimans Van Beuningen, Kunsthal Rotterdam, byens naturhistoriske museum og et museum tilegnet bykunstneren Henk Chabot.

Etterpå kan du ta vanntaxi (4,5 euro) tilbake til skyskraperhalvøya, Koop van Zuid, som også huser et bra fotomuseum, som i sommer viser en stor utstilling av bilder tatt av brasilianske Sebastião Salgado, en av verdens beste fotojournalister.

Mat i toppklasse

På baksiden av fotomuseet ligger restauranten Las Palmas, som eies av Nederlands svar på sinnakokken, Herman den Blijker, som fikser opp håpløse nederlandske restauranter på TV – inkludert Herangtunet i Valdres.

– I Rotterdam kan du spise deg verden rundt på fantastisk mat, sier kokken, som ruver som en vegg med sine to meters høyde og nesten like store omkrets.

I den uformelle restauranten hans du får du blant annet Nederlands beste langtidsmørnede kjøtt.

Han anbefaler også en matbit på Du Bac (fransk bistro), Zee Zout (for fisk) og en cocktail på kjellerklubben The Docter.

Eller du kan nyte maten på en av de ikke mindre enn sju michelinstjernerestauratnene som finnes i byen, hvorav tre av dem har to stjerner: FG Restaurant, Parkheuvel og Restaurant Fred.

Det er også ekstremt mange internasjonale spisesteder der du kan spise for en usedvanlig rimelig penge.

Les også: Templer for moderne arkitektur

Dagsavisen var invitert av Rotterdams turistkontor.

Annonse