Annonse
USBEKISTAN: Torbjørn Færøvik nøyde seg ikke med Istanbul, men reiste helt til Samarkand. Fordi det er mulig å ta toget helt dit, og fordi verden har krympet, som han sier.

Reisen med stor O

Orientekspressen finnes ikke mer, men navnet er udødeliggjort og det går fortsatt tog mot orienten. Torbjørn Færøvik kan veien.

Annonse
Reise

 

Orienten er det gamle begrepet for landene som ligger øst for Europa. Orientekspressen gikk som kjent dit, nærmere bestemt til Istanbul i Tyrkia – i mange år direkte fra Paris.

Direktetog

Direkteruten startet allerede på slutten av 1800-tallet. Det var en togferd for de rike – om bord i luksuriøse vogner.

Historien om Orientekspressen er lang og kronglete, blant annet fordi det fantes flere ruter, men i 2009 var det helt slutt. «Orientekspressen» hadde da figurert i togtabellene fra 1883, bortsett fra under verdenskrigene.

Men det går fortsatt an å reise med tog fra Paris eller London til Istanbul – Orientekspressens eldste rute – og derfra kan man reise videre innover i Asia. Reiseskildrer Torbjørn Færøvik gjorde det i fjor, noe som har resultert i boka «Orientekspressen – en vårreise».

– Turen jeg tok, kan gjøres på et par uker, men det er selvfølgelig altfor lite, fastslår han.

London– Samarkand

Selv brukte han to måneder på sin reise, der han utforsket 22 byer i tolv land. Han startet i London og stoppet ikke før han kom til Samarkand i Usbekistan.

– Verden krymper. Istanbul er på mange måter nærmere oss nå enn byen var i Orientekspressens storhetstid. Med min bok vil jeg vise at det i dag fint går an å reise enda lenger østover. Det er faktisk mulig å ta tog hele veien fra Norge, Storbritannia eller Portugal til Ho Chi Minh-byen i Vietnam, men jeg nøyde meg med å avslutte i den praktfulle oldtidsbyen som var et viktig knutepunkt langs silkeveien, forteller Torbjørn Færøvik.

Bokreise

I boka tar han leserne med på ferden. Han kaller det en reisedokumentar der det selvopplevde veves sammen med historie om Orientekspressen, silkeveien, byene og landene han besøker.

– Ved å reise relativt sakte av sted med tog gjennom flere land, opplever man hvordan natur, kultur, arkitektur og mennesker forandrer seg på veien.

– Det er store kontraster, men også mange likhetstrekk. Jeg møtte trivelige mennesker overalt, og byer og monumentale byggverk pusses opp både i øst og vest. Ett eksempel er Timisoara i Romania som i sin tid var en flott by mange stoppet i underveis med Orientekspressen. Den forfalt betraktelig i kommunisttiden, men er nå blitt rehabilitert til gammel storhet. Den blir en av de europeiske kulturhovedstedene i 2021, noe som vil gi den velfortjent oppmerksomhet. Det er virkelig en by nordmenn bør besøke, mener Færøvik.

Skrøpeligere, billigere

Togreisene går riktignok ikke sakte til å begynne med. Eurostar, som Færøvik tok fra London til Paris, holder en fart på oppimot 300 kilometer i timen. Turen er unnagjort på godt under tre timer, mens landskapet fyker forbi – samt i tunnelmørke under Den engelske kanal.

– Det er lyntog hele veien til Wien, men derfra skrangler det av gårde i et mye roligere tempo. Enkelt sagt blir togene dårligere og mer saktegående – og reisen billigere – desto lenger øst man kommer, forteller han.

Ett unntak er turen med høyhastighetstog fra Istanbul til Ankara.

– Tyrkia har på mange måter blitt et moderne land, noe som er spesielt godt synlig i Istanbul og Ankara. Østover fra Ankara er kulturforskjellene langt mer tydelige, men menneskene jeg møtte der, var minst like hyggelige som dem jeg snakket med tidligere på reisen. På nattoget fra Ankara til Kars traff jeg blant annet en pratsom og åpenhjertig mann som solgte bønnetepper med innvevd kompass. Slike møter fascinerer meg, både som forfatter og reisende, forteller Torbjørn Færøvik.

Usentrale Sentral-Asia

I boka skriver han om de mange møtene og de mange stedene. For eksempel om kasinobyen Batumi i Georgia, rett over grensen fra Tyrkia. Mange tyrkere drar dit for å gå på kasino i det kristne nabolandet.

Han forteller også om fergeturen mellom Baku i Aserbajdsjan til Turkmenbasji i Turkmenistan. Fergen går når den blir full, og Færøvik måtte vente ett døgn før den ble det.

– Jeg kan ikke skryte på meg noen nær-døden-opplevelser på reisen. Det var bare tålmodigheten som ble satt på prøve noen ganger. Bortsett fra språkutfordringer, som starter allerede i Ungarn, møtte jeg ikke på noen problemer av betydning, sier den reisevante forfatteren.

Han har tidligere skrevet flere reiseskildringer fra Asia, blant annet etter reiser i Kina og India.

– Ideen til denne boka fikk jeg på en reise i Sentral-Asia, det må ha vært i Usbekistan eller Kasakhstan. Det slo meg at mange vet så lite om disse landene som i løpet av en tiårsperiode vil få en mye mer sentral del av den globale økonomien og oppmerksomheten enn de har i dag. Og det er absolutt overkommelig å reise dit herfra med tog, som er den mest miljøvennlige måten å reise på.

Han oppholdt seg tre-fire dager i hver av byene han stoppet i.

– Såpass med tid må man ha, og jeg ville ikke vært foruten opplevelsene i noen av byene. Alle er interessante av ulike årsaker – fra vakre Tbilisi i naturskjønne Georgia til pompøse Asjkhabad, Turkmenistans hovedstad, bygget opp med enorme mengder med marmor, sier Torbjørn Færøvik. (NTB Tema)

Annonse