Annonse
Elektriske «Vision of the fiords» tilbyr stillegående cruise på Nærøyfjorden. Den burde vise vei for norsk reiselivssatsning. FOTO: SVERRE HJØRNEVIK/VISIT FLÅM

Reiselivet 2.0

Kulturturisten hilses varmt velkommen i den nye reiselivsmeldingen. «Framtidsnæringa» får imidlertid ikke en krone i ekstra midler .

Annonse
Reise

 

Det er ikke uten grunn at næringsminister Monica Mæland valgte nettopp Tromsø for lanseringen av regjeringens etterlengtede reiselivsmelding i går, 17 år etter siste melding. Regionen har de siste årene opplevd en eventyrlig vekst, og byen har i vinter hatt landets beste hotellbelegg. Midt i den svarteste mørketiden! Det er akkurat dette, helårsturisme og økt vekst av lønnsomme turister, Norge vil – og må – ha mer av.

Mye har forandret seg radikalt innen norsk reiseliv – og global turisme – de siste årene. Så mye, at meldingen er blitt utsatt utallige ganger. Nye reisestrender, teknologi og miljøutfordringer endrer alle spilleregler kontinuerlig. Sosiale medier og globale reisetrender har både endret og forsterket tradisjonelle reisemønstre, og dermed brakt inn et vell av nye muligheter – og bekymringer – for norsk reiseliv: En voldsom turistvekst på flere reisemål, som også medfører nye utfordringer i forhold til vern av natur og lokalmiljø, sikkerhet, overturisme og styring av turiststrømmer. Tas ikke dette og kostnadene ved turismen alvorlig nok, kan det fort skade Norges gode rykte som et bærekraftig og uspolert reisemål, med store konsekvenser for «Merkevaren Norge».

Les også: Beklager, det er fullt!

Det mest positive med reiselivsmeldingen, er at den er et signal om at næringen tas på alvor. Imidlertid bærer stortingsmeldingen mer bud av å være en grei statusrapport, enn å bebude offensive visjoner for framtiden. Den gir i stor grad reiselivet selv oppgaven med å finne ut hvordan det skal vokse, og med å løse de stadig større utfordringene som næringen og omgivelsene som påvirkes av den, står overfor. Næringen må dessuten fortsatt finne seg i å stå i spagat mellom minst åtte ulike departementer, og jobbe videre på sine egne tuer. Som gjennom den nye inndelingen av reisemålsselskaper i seks landsdelsselskaper riktignok er blitt færre, og etter planen mer effektive, men fortsatt mangler en overordnet kaptein, eller departement, som kan dedikere sin fulle tid til feltet og samle de nasjonale trådene – og skape en tydelig nasjonal strategi.

Innovasjon Norge skal fortsatt ha hovedansvaret for å profilere landet vårt. Den nye ledelsen har uttalt et klart og stødig fokus på bærekraft og lønnsomme turister, framfor kun vekst. Men de sitter nå på prøve. Regjeringen vil i framtida analysere den faktiske verdiskapningen i kjølvannet av profileringsarbeidet deres nøyere. I fjor dannet mange av de store reiselivsaktørene, blant annet flere av de største transportselskapene, NHO, hotellkjedene og reisemålsselskapene, en næringspolitisk bransjeorganisasjon, Forum for Reiseliv, som ønsket en ny og alternativ organisering av profileringsarbeidet – noe de altså ikke har fått gehør for.

Les også: Turistsjef med bein i nesa

Den mest positive retningsendingen i meldingen, er en kjærkommen økt satsing på opplevelses- og kulturturisme. Regjeringen vil utarbeide en egen strategi for kultur og reiseliv og styrke samarbeidet mellom sektorene, blant annet ved å opprette av et samarbeidsråd for kultur og reiseliv, og lansere en nettbasert landsdekkende kulturkalender som kan integreres i Visit Norways nettsider. Regjeringen har tidligere i år også lagt fram en egen strategi for landbruksbasert reiseliv, et annet spennende satsingsområde, som også kan integreres bedre i den tradisjonelle reiselivssektoren. Dette er bra. Vi trenger et skifte fra tilskuerturisme med fokus på framvisning av pen natur, til opplevelses- og interaksjonsbasert turisme som nyter kunst- og kulturopplevelser, gastronomi og arkitektur – attraksjoner som også ofte lokalbefolkningen har stor glede av. Kultur- og gastronomituristene er også blant de mest lønnsomme turistene. Møte- og konferanseturismen skal også styrkes.

Meldingen påpeker at bærekraftig turisme skal ligge til grunn for all reiselivsrelatert virksomhet i Norge – og gir honnør til bransjen for å i mange tilfeller ligge i forkant av lover og regler. Den sier imidlertid nokså lite konkret om hvordan man skal løse de store utfordringene reiselivsindustrien forurensende transportside, sett i forhold til prinsippene for grønn konkurransekraft. En dreining mot en større andel langveisfarende og innflydde turister har en miljøkostnad som raskt spiser opp de bærekraftsertifiserte reisemålenes sparepæreentusiasme. Hva med å styrke hjemmemarkedet? Meldingen skyver også mye av ansvaret for å begrense forurensende cruiseturisme på lokalaktører, og sier ingenting om hvordan man skal få en større andel av disse turistene – og av feriepengene deres – tilbake på land. Jernbanens store potensial innen reiseliv nevnes knapt til tross for at flere rapporter viser at dette er en måte turister gjerne reiser på.

Les også: Bærekraftig turistvekst?

Regjeringen går heller ikke inn for turistskatt – noe NHO er glade for. Det er imidlertid ikke mange av de mest pressede turistkommunene rundt i landet, som har etterlyst et slikt tiltak, som sliter med å finansiere fellesgoder som søppelhåndtering, toaletter, samt vedlikehold og tilrettelegging av natur og attraksjoner. Meldingen kommer heller ikke med klare føringer for hvordan problemet skal løses, selv om det antydes at en frivillig finansieringsmodell med et spleiselag mellom frivillige, private og offentlige aktører bør være utgangspunktet, eller at de nye landsdelselskapene skal ordne opp. Pilotforsøk har imidlertid vist at dette i praksis ikke har vært så lett å få til. Reiselivsstudiet «Duell eller duell? Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling» har påvist at de som driver med reisemålsutvikling og de som driver med lokalsamfunnsutvikling, ikke alltid samarbeider så godt eller forstår hverandre. Imidlertid satses det 7,5 millioner på Nasjonale Turstier, som skal brukes på tilrettelegging og vedlikehold av populære turområder.

Regjeringen kommer heller ikke til å bruke en krone mer på næringen – alt skal tas fra eksisterende budsjetter. Det kommer til å skuffe mange reiselivsaktører, som nok har ønsket å se en satsing også i kroner og tall på det som skal bli «framtidsnæringa» – som har gjennomgått en enorm profesjonaliseringsprosess de siste årene og har et vekstpotensial som få andre næringer matcher. Men det loves lettelser i formuesskatten for overnattingssteder, noe som mange hotelleiere vil være glade for. Ett av tre hoteller i Norge går med underskudd.

Les også: Bli ny-ferie

Annonse